Gery Seidl
Hvor var de myke nyansene i vårt samfunn? I utgangspunktet antar jeg at de er der, men de skyver egentlig ikke lenger. Trykket som hver enkelt føler, er og vil ikke være mindre. Kortsiktig massasje eller en eller annen jogu-leksjon vil få deg til å flykte fra verden i bare kort tid, noe som synes å løpe raskere og raskere. I mellomtiden må begge foreldre jobbe i familier - hvis begge foreldrene fortsatt eksisterer - for å beholde standarden. Politikere prøver å gi enkle svar på ubesvarte spørsmål og har lenge mistet sporet av hva det egentlig dreier seg om eller hva det skal dreie seg om. De som er høyere får stemmer, støttet av aviser som ofte ikke er verdt papiret, og barna våre må være med dem.
"De som er høyere får stemmer, støttet av aviser som ofte ikke er verdt papiret, og barna våre må komme sammen."
Det er klart for meg at i tillegg til mitt naturlig subjektive øyeblikksbilde, er det også helt forskjellige, betydelig mer underholdende korte beskrivelser, men jeg tror at jeg kan beskrive den største delen. Resten er minoriteten. Det er de som fortsatt kan dømmes, som har blitt dømt, eller de som enkeltvis ser etter seg selv
å finne sin egen måte.
Jeg har ikke en bekymring for at vi kan holde et godt tiår denne tilstanden, men vi må ikke være redd for spørsmålene våre barn oss når de spør om vårt bidrag til en bedre verden. Til vårt bidrag til like muligheter. Til forståelse av verdier basert på moralsk verdifulle prinsipper. Å redusere angst og panikkformidling. Å vise hva som går bra og hvor mange helter det er i vårt samfunn som ikke betaler oppmerksomhet.
"Ikke ta tannbørsten i øyet og ikke hell den kaféen i øret ditt."
Jeg tror det er feil måte å kontinuerlig orientere deg til sist. Når jeg går inn i undergrunnen og meg meldingen: "Vennligst merk gapet mellom døren og plattformen" lydbehandling, så jeg tror et øyeblikk og lurer på hvor vi ønsker å gå? Først hadde jeg ikke kommet til plattformen, hvis jeg ikke har vært verdsatt før. 10.000 annet hadde tatt, som begynner med: "de ser rødt lys signal, kan det forlenge livet" "Vennligst ikke gå med henne tannbørste i øyet eller ikke slippes det til varm kaffe inn i øret hans" til der den starter, og hvor stopper den?
Selvsagt, en forbipasserende mellom settet og plattformen ble en gang tatt hva lovgiver har ført umiddelbart til å utstede en ny lov som fra nå av må det nevnes både visuelt og akustisk, ikke ber om å komme inn i gapet. Fordi vår respekt for barn, eldre og syke ikke lenger er en selvfølge, er det også påpekt at du bør forlate setet til dem hvis du har en. Uendelig, jeg og alle andre oppmerksomme personer kan gi et eksempel her.
Så, vi sikter mot det vanskeligste og uhøfligste, og staten har satt seg som mål å lede det så godt som mulig gjennom livstruende liv. Et fenomen. Hvert land har sine egne lover i EU, og sørger dermed for sauene.
Det har lenge oppstått å antas at mannen er fundamentalt ansvarlig for seg selv og at han er rent evolusjonær i evnen til å telle en og en sammen og dermed reflektere sine handlinger. Det er ikke lenger antatt at vi ikke vil skade den andre, at vi ikke snyder skattekontoret, og at vi ikke vil gjøre enige avtalte innbetalinger til leverandører uansett. Hvorfor er det? Hvor gikk håndtrykket? Gjelder en matkjede faktisk sunn fornuft for seg selv?
"Den avlingen vi høster er alltid et resultat av en avling. At generasjonen etter det finner vondt jord er ofte grusomt, men det som foregår. "
Høsten som vi høster er alltid resultatet av et frø. At generasjonen etter det finner vondt jord er ofte grusom, men selvfølgelig. La oss lære å lese mellom linjene igjen. La oss spørre. Ingen parti kan forklare verden i en to-linje, selv om den prøver så høyt, fordi det er sannheter så mange som det er mennesker.
Når det gjelder tro, må jeg dessverre si: "Han tror bare". Ikke mer, men ikke mindre. La oss søke igjen for fargene mellom svart og hvitt.
Storbritannia ut av EU eller ikke? Trump eller Clinton? Hofer eller Van der Bellen?
Det er ikke lenger nyanser som ofte skiller mellom to alternativer. Det er to verdensbilder og gapet mellom dem blir større, dessverre med flere og flere beslutninger. Dårlig eller rik? Brent eller oversvømmet?
Forleng armene og lukk gapet. La oss høre de myke lydene igjen. La oss se hvor fargerik vår verden er. Vi har denne ene verden for ett liv! Så mye er løst. Resten - alle må tro på seg selv.
Foto / Video: Gary Milano.
