Alternativ
Genuine Progress Indicator måler den økonomiske ytelsen til land. Mens bruttonasjonalproduktet (BNP) som en økonomisk indikator ignorerer de sosiale og økologiske effektene av økonomisk utvikling, tar Genuine Progress Indicator (GPI) også hensyn til deres åpne og skjulte kostnader, som f.eks. miljøskade, kriminalitet eller sviktende helse hos befolkningen.
GPI er basert på Index of Sustainable Economic Welfare utviklet i 1989, hvis forkortelse ISEW kommer fra den engelske "Index of Sustainable Economic Welfare". Fra midten av 1990-tallet etablerte GPI seg som en mer praktisk etterfølger. I 2006 ble GPI, på tysk «den virkelige fremdriftsindikatoren», revidert på nytt og tilpasset dagens utvikling.
GPI trekker en nettobalanse
GPI er basert på anslag for privat konsum vektet med en indeks for inntektsulikhet. De sosiale kostnadene ved ulikhet er også tatt i betraktning. I motsetning til BNP, verdsetter fremdriftsindikatoren også fordelene ved ubetalt frivillig arbeid, foreldreskap og husarbeid, samt offentlig infrastruktur. Rent defensive utgifter, for eksempel i forbindelse med miljøforurensning, trafikkulykker, tap av fritid, men også ved slitasje eller ødeleggelse av naturkapital, kommer til fradrag. GPI trekker dermed en nettobalanse av kostnader og fordeler for den lokale økonomien.
GPI: Vekst er ikke lik velstand
Historisk sett er GPI basert på "grensehypotesen" om Manfred Max Neef. Dette sier at over en viss terskelverdi i et makroøkonomisk system tapes eller reduseres fordelen av økonomisk vekst av skaden den forårsaker - en tilnærming som også støtter kravene og tesene til Nedvekst-Bevegelsesstøtter. Dette kritiserer begrepet ubegrenset vekst og tar til orde for et samfunn etter vekst.
Økonomen anses for å være oppfinneren av den "reelle fremdriftsindikatoren". Phillip Lawn. Han utviklet det teoretiske rammeverket for kostnad/nytte-beregning av økonomiske aktiviteter for GPI.
Status quo GPI
I mellomtiden har GPI for noen land over hele verden blitt beregnet. Sammenligningen med BNP er spesielt interessant: BNP for USA tyder for eksempel på at velstanden doblet seg mellom 1950 og 1995. GPI for perioden 1975 til 1995 viser imidlertid en kraftig nedgang på 45 prosent i USA.
Østerrike, Tyskland, Italia, Nederland, Sverige og Australia viser også velstandsvekst ifølge GPI-beregningen, men dette er mye svakere sammenlignet med BNP-utviklingen. Impulse Center for Sustainable Economics (ImzuWi) ser viktigheten av indekser for å evaluere økonomiske aktiviteter, som GPI, som følger: «BNP er fortsatt fast i selen. Forsøkene, hvorav noen er flere tiår gamle, på å skildre avhengigheten av og effekten av vår økonomi på mennesker og natur mer realistisk har mistet lite av sin radikalitet og haster frem til i dag. (...) Bare å erstatte BNP med et annet nøkkeltall vil uansett ikke være løsningen. Snarere ser vi det slik: RIP BIP. Lenge leve økonomisk mangfold!»
Foto / Video: Shutterstock.
