in

Mellom menneskelighet, forsyningssikkerhet og politisk fiasko

Helmut Melzer

Det er overraskende samhold med tanke på den russiske angrepskrigen i Ukraina. Overraskende fordi ting vil gå veldig annerledes: Den klare avvisningen av krig i Europa kan ikke skjule at viljen til å ta imot flyktninger trolig raskt vil miste fart igjen.

Senest kom Østerrikes ÖVP-kansler Nehammer ut i desember i fjor: Midt under koronapandemien og en borgerkrig i Afghanistan viste han mangel på medmenneskelighet og dro bl.a. Deporter godt naturaliserte skolebarn. Aktivist Helene-Monika Hofer: «Politikk må ikke lages på baksiden av menneskeliv. Det er uansvarlig å tvinge folk om bord på et fly midt i en pandemi for å ta dem til et land som er involvert i borgerkrig.»

For EU betyr Ukraina-krigen en ny start når det gjelder medmenneskelighet og solidaritet. Vil bekymringen vare? Vil de ukrainske flyktningene fordeles rettferdig mellom de europeiske landene? Det har egentlig aldri fungert så langt: Vi husker strømmen av flyktninger fra Syria. Til Moria flyktningleir. mennesker i kulde og skitt. Og vi husker Europas defensive holdning, og spesielt den østerrikske ÖVPs umenneskelighetspolitikk.

Ukraina-krigen setter imidlertid også Europas forsyningssikkerhet i fare. Det er her mangelen på forpliktelse til bærekraft tar hevn. For lenge har vært fast på fossilt brensel, utvidelse av Vindkraft og Solcellepanel dempet - for sitt eget politiske klientell. Konklusjon: I 2022, midt i klimakrisen, er Europa og Østerrike fortsatt ekstremt avhengig av gass og må frykte for egen forsyning. For EU var derfor sist Kjernekraft svaret på spørsmålet om bærekraftig energi. Njet, Putin foreleser oss med bekymringen for at Europa blir forurenset.

Men gass er ikke det eneste problemet. Nesten ubemerket og politisk negert har avhengigheten av import økt jevnt og trutt de siste årene. I mellomtiden dekkes ikke selvforsyning på mange områder, ikke bare i Østerrike. I følge en gjeldende Greenpeace-rapport dyrkes bare 58 prosent av grønnsakene og 46 prosent av frukten som kreves i Østerrike. Det er en massiv overproduksjon av kjøtt.

Vår nye helseminister Johannes Rauch viser hva som står på spill: Han ser på sin oppgave som å forberede Østerrike på en mulig koronamutasjon til høsten. Det spiller ingen rolle om det kommer eller ikke. Anvendt på klimakrisen viser den politiske fiaskoen: Østerrike er faktisk ikke forberedt på noe. Bananrepublikken er nå bare nummer 36 i klimavernindeksen. Alternative energikilder har bare blitt presset nølende de siste tiårene. Oljefyring ble derimot fortsatt subsidiert med skattepenger frem til i fjor. Vellykket politikk ser annerledes ut. Det kan koste oss fremtiden.

Foto / Video: Alternativ.

Skrevet av Helmut Melzer

Som mangeårig journalist spurte jeg meg selv hva som egentlig ville være fornuftig fra et journalistisk synspunkt. Du kan se svaret mitt her: Alternativ. Å vise alternativer på en idealistisk måte – for positiv utvikling i samfunnet vårt.
www.option.news/about-option-faq/

1 kommentar

Legg igjen en melding

Legg igjen en kommentar