in ,

Hvorfor jeg for øyeblikket ikke lenger vaksinerer meg

Helmut Melzer

Hvordan er det å være marginalisert som borger? Siden 1. februar har jeg fått oppleve dette på egenhånd: Til tross for to vaksinasjoner og en antistoffverdi på 355 BAU/ml, regnes jeg som uvaksinert. Resultatet: en vidtrekkende ekskludering fra det sosiale livet.

Personlig risikovurdering i stedet for obligatorisk vaksinasjon
Min personlige risikovurdering med tanke på omicron og synkende vaksinasjonsytelse sier fortsatt nei. Og det er jeg ikke alene om på lenge. Mange andre vaksinerte klarer seg også uten 3. eller til og med 4. sting – uansett hva det heter. Den offisielle vaksinasjonsstatistikken kan heller ikke skjule dette: Foreløpig er bare noen få 51,7 prosent trippelvaksinerte (per 11.2.22. februar XNUMX).. Min vurdering: En fjerde vaksinasjonsresept vil heller ikke følge med lenger. Og denne svært personlige avgjørelsen må tillates.

Uakseptabel ÖVP-policy
Som bringer meg til neste punkt: Jeg kan gjøre litt for å hjelpe denne regjeringen til å mislykkes. Selv om ÖVP-utvalget ikke gjør dette, er vaksinasjonsplikten, som allerede har sviktet, garantert. Bortsett fra min misnøye med utallige klager, feil beslutninger og korrupsjon, er det den absurde holdningen til de konservative ÖVP-kapitalistene som gjør meg sur. Lavpunkt så langt: ÖVP-Sobotkas (nasjonalrådspresident!) Forslag om å legitimere løgner i U-komiteen.

Meldingskontroll
Og når det gjelder Corona, har politikken vår lent altfor langt ut av vinduet. Bare det faktum at de som er vaksinert fortsatt er privilegerte til tross for den kjente smittefaren viser at de hjemlige koronavedtakene er politiske. Også viktig informasjon, for eksempel om terapier godkjent av EU, ble holdt tilbake av politikere og media. Tall og statistikk tolkes hensiktsmessig. Vaksinasjonsstrategi og ansikt må reddes for enhver pris.

tvang og ekskludering
Behovet for å oppleve den uvaksinertes uheldige situasjon var også avgjørende i min avgjørelse. Noe som jeg også anbefaler våre politikere. Dessverre er empati fortsatt ikke et obligatorisk krav for politiske verv. Fakta: Forfatningsdomstolen undersøker lovligheten.

Et brev til redaktøren fra en person som var vaksinert tre ganger i et tysk regionalt medium viser det for meg: «Basert på de tilgjengelige dataene er også jeg tilbøyelig til ikke å kunne få mye ut av obligatorisk vaksinasjon og stille spørsmålet : Hva gjør vi hvis det viser seg at motstanderne av vaksinasjon hadde rett, og hvordan tar vi ansvar for vår tidligere omgang med dem?»

Politikk for en bedre fremtid etterspurt
Heldigvis lever vi i et samfunn som ønsker og oppmuntrer til mangfold. Bærekraften og det å redde naturen krever. rettferdighet og menneskerettigheter. dyrevelferd. Globalt ansvar. Flere sier. En ting er sikkert for meg: middelalderholdningen til ÖVP vil ikke bringe oss inn i fremtiden. De Grønne og alle andre partier må endelig tenke godt over hvor de står. For i år blir det nyvalg.

Abonner PÅ NYHETSBREVET HER

Foto / Video: Alternativ.

Skrevet av Helmut Melzer

Som mangeårig journalist spurte jeg meg selv hva som egentlig ville være fornuftig fra et journalistisk synspunkt. Du kan se svaret mitt her: Alternativ. Å vise alternativer på en idealistisk måte – for positiv utvikling i samfunnet vårt.
www.option.news/about-option-faq/

3 kommentarer

Legg igjen en melding
  1. Jeg setter pris på mangfold og jeg er absolutt en demokrat. Jeg er enig i mange av dine "argumenter". Men det som nå irriterer meg personlig er altfor populistiske polemikk, som jeg plasserer i kommentaren din fremfor alt i avsnittet om meldingskontroll. Det er ingen tvil om at politikere i Østerrike har sviktet – det være seg i form av mistanke om korrupsjon, å se på eller lukke øynene. I stedet for emosjonelle øyeblikksbilder (enten fra politikk eller sivilsamfunn) og heftige diskusjoner, ønsker jeg personlig mer saklige debatter og konstruktive forslag til løsninger. Jeg tror vi alle bare trenger å puste dypt...

  2. Så ikke de som prøver å beskytte seg selv og dermed sine medmennesker og helsesystemet de er vaksinert i, fortjener empati. Nei, de som av ren egoisme og/eller dumhet ikke bryr seg om noe solidaritet, bråke frihet og samtidig marsjerer med nynazister, man må vise empati overfor dem.
    Og det å ikke vaksinere seg en tredje gang fordi man blir fornærmet fordi vaksinasjonsvernet ikke lenger gjelder etter en viss tid (det må være en eller annen regel for dette) er bare umodent og barnslig. Beklager, leser sjelden en så dum kommentar.

  3. Enhver politisk beslutning er ganske enkelt – politisk.
    Eksperter kan og bør opptre i en rådgivende egenskap – men de endelige beslutningene må tas av de folkevalgte politikerne. Og med god grunn: vi kjenner alle scenariet – tre eksperter – fem meninger. Hvordan veier jeg hvilken visning? Denne vurderingen er oppgaven til de folkevalgte.
    Annonsevaksine: Jeg synes det er flott at moderne medisin har gitt oss verktøy for å møte slike utfordringer.
    At vaksinens muligheter i startfasen ble grovt overdrevet av politikere, legemidler og media og deres egne ønsker og forhåpninger ble tolket, er en annen sak.
    Dette skyldes sikkert også behovet for enkle svar på komplekse spørsmål.
    Det høres bare mer fengende ut i kampen om neste overskrift: Vaksiner deg selv og COVID er over for deg! – som: vi anbefaler vaksinasjon med testet vaksine (gjeldende vaksiner godkjent i EU er testet mange ganger mer omfattende enn alle tidligere vaksiner på godkjenningstidspunktet), da er det svært stor sannsynlighet for at du ikke får et alvorlig forløp til tross for infeksjonen og er også basisimmunisert til en viss grad mot mulige mutasjoner.

Legg igjen en kommentar