Direkte demokrati: Høy tid for demokratisk frigjøring

Hva med utviklingen av demokrati i Østerrike? Hvilke alternativer må man eller kvinne bli hørt? Er det gjort å gi en stemmeseddel hvert par år? Er det alt det demokratiet har å tilby? Fortjener det navnet demokratiet - det vil si "folks regjering"?

Mens i årene 2011 å 2013 - før valget, mind you - har ført en sjelden fruktbar og dyp diskusjon om utvikling og utvidelse av direkte demokrati eksperter, media, grupper i samfunnet og politikere, demokrati debatt i dette landet har blitt relativt stille i det siste. Så bare intensjonsavtalen, kan en undersøkelseskommisjon i Nasjonalt råd finnes i den nåværende regjeringen program tidlig 2014 innkalle. At det ikke eksisterer ennå, bør ikke overraske oss for nå.

"Etter regjeringens beslutning, er velgere fortalt at kompromisset de fant er deres egen vilje fordi de har gitt stemmer til enkelte parter."
Erwin Mayer, talsmann for "mehr demokratie".

Hva skjer med debatten om direkte demokrati i Østerrike? Vi lever i et fungerende demokrati - ikke sant? I motsetning til politikken har den østerrikske grunnloven veldig klare ord. Artikkel 1 i den føderale grunnloven sier: "Østerrike er en demokratisk republikk. Deres rett kommer fra folket. "Ved nærmere inspeksjon er det imidlertid legitim tvil. For det politiske livet ser ofte litt annerledes ut. Det er formet av partypolitikken, hvor festenes velferd prioriteres over det felles gode. Hver dag ser vi hvordan klubbkving, individuelle og spesielle interesser, klientpolitikk og lobbyister vinner over den aktuelle valgviljen. Før valget blir det dusjet med alle slags festprogrammer, uklare politikerklæringer og kampanjeslagord. Politiske prosjekter kan gjettes i beste fall. I de færre tilfellene lærer man konkret hvilke stillinger partene vil ta etter valget. Det endelige regjeringsprogrammet lukkes bak lukkede dører. "Etter beslutningen fra regjeringsprogrammet er velgere fortalt at kompromisset de har funnet, er deres egen vilje, fordi de har gitt sine stemmer til bestemte parter, sier Erwin Mayer, talsmann for"mer demokrati".
Det er den uforsonlige og inkonsekvente demokratiske praksisen som fører til økende politisk disenchantment i Østerrike. Eller er det heller en politiker ledig?

Direkte demokrati: ønske om deltakelse

Mens valgdeltakelsen noen ganger faller og politiske partier knapt klarer å rekruttere nye medlemmer, er det samfunnsengasjement som blomstrer. Enten det er politikk, sport, sosiale spørsmål eller kultur, blir flere og flere involvert offentlig og gratis. Den siste Østerrike-brede undersøkelsen av frivillige engasjementer fra år 2008 viste at 44 gjør prosent av 15 frivillig arbeid. Rundt 1,9 millioner av østrigere er i klubber eller organisasjoner - det er jo over en tredjedel av 15-åringene.
Parlamentariske statsborger tiltak - som gjør at innbyggernes grupper fra 500 folk foreslå forslag til føderale lover eller gjennomføringen av eksisterende lover Nasjonalt råd - har økt med 2000 prosent siden 250. Vesentlig økt siden 1980er årene, antall folkeavstemninger og folkeavstemninger på lands- og fellesskapsnivå. Den østerrikske statsviteren Sieglinde Rosenberger og Gilg Seeber notat: "For Østerrike, kan man si tidsmessig sammenheng fest disaffection, fallende valgdeltakelse og den økende bruken av direkte-demokratiske virkemidler." I løpet av bare det siste tiåret har på demokrati utvikling ti innbyggerinitiativ som har utarbeidet en rekke reformforslag for videreutvikling av østrigsk demokrati.

Med politikk?

I lys av disse tallene kan man nesten ikke nekte befolkningens interesse for politikken. Snarere er tilliten til politikere historisk lav. En studie utført av Social Sciences Research Association at tilliten har steget svakt i offentlige institusjoner som rettsvesenet, politiet eller fagforeninger 2012. På den annen side 46 prosent av det totale 1.100 respondentene sa politikerne har mistet kontakten med innbyggerne og 38 prosent var overbevist om at disse var bare ute for din egen fordel. En lignende undersøkelse ble utført av den østrigske markedsføringsforeningen (OGM) i år 2013. 78 prosent av 500-respondentene sa at de har liten eller ingen tillit til politikken.

Direkte demokrati i Østerrike?

Ved definisjon er direkte demokrati et prosess eller politisk system hvor stemmebefolkningen stemmer direkte på politiske spørsmål. Gertraud Diendorfer, administrerende direktør for Demokrati Senter WienForstår direkte demokrati som "et supplement som korrigerende eller kontroll instrument for representativt demokrati system" direkte demokrati instrumenter som er nedfelt i Grunnloven, la innbyggerne i tillegg til deltakelse i valg selv med konkrete materielle spørsmål direkte innflytelse på politikk å ta ".

Den eneste ulempen: Resultatet av de klassiske instrumentene for direkte demokrati - som folkeavstemninger eller folkeavstemning - er på ingen måte bindende og dermed mer eller mindre til nåde av de politiske beslutningstakere i Nasjonalrådet. Bare folkeavstemningen fører til en juridisk bindende beslutning fra folket. Imidlertid kan bare nasjonalt råd bestemme om det skal holdes folkeavstemning eller ikke. Borgerinitiativer eller andragender, som fastsatt i Nasjonalrådets forretningsorden, kan kun brukes til å fremlegge konkrete forespørsler om behandling til Nasjonalt råd.

Ved nærmere ettersyn viser instrumentene våre for direkte demokrati å være relativt tannløse generelt. For Gerhard Schuster, talsmannen for initiativet "Stop shamdemokrati!", Er det foreløpig ingen måte for folkeavstemninger å finne sted hvis forslagene som er adressert til nasjonalrådet gjennom folkeavstemninger ikke blir vedtatt i parlamentet.

Med tanke på de dårlig utviklede og forsømte mulighetene for offentlig deltakelse, som i beste fall gjør det mulig for oss å uttrykke vår vilje til politiske beslutningstakere, er det ikke overraskende at bare rundt 55 prosent av østerrikerne er fornøyd med måten demokratiet fungerer på. To tredjedeler er til og med for å utvide direkte demokrati, som OGMs “Democracy Report 2013” ​​viser.

Direkte demokrati: Instrumenter i Østerrike

underskriftskampanje la medborgeren innlede en lovgivningsmetode i parlamentet, men dessverre er det ikke på noen måte bindende. Ikke så rart at bare fem av 37-petisjonene som ble utført så langt i Østerrike var vellykkede i den forstand at de faktisk førte til en lov.

avstemninger er det yngste direkte demokratiske instrumentet i Østerrike. De tjener nasjonalt råd til å skaffe befolkningen mening. Ikke mer, fordi selv resultatet av folkeavstemninger forpliktet seg til ingenting. Selv om det må bemerkes at Nasjonalrådet hittil aldri har overskredet flertallet av folkeavstemningen.

Sist men ikke minst vil det være avstemninger foreskrevet ovenfra. De tillater befolkningen å stemme direkte på konstitusjonelle og føderale lovforslag, og her er deres beslutning bindende. En folkeavstemning kan imidlertid bare gjøres på en allerede gjennomført regning. Men hvis en enkel regning allerede har funnet flertall i Nasjonalt råd, er det ifølge Wien-demokrati-senteret usannsynlig at det vil være nok stemmer til å starte en folkeavstemning.

I tillegg viser Nasjonalrådets forretningsorden fortsatt Bønner og medborgers initiativer på. Ved hjelp av disse instrumentene kan parlamentarikere (anmeldere) og borgere (medborgers initiativ) sende konkrete forespørsler om behandling.

Mer direkte demokrati, men hvordan?

Spørsmålet er fortsatt, hvordan direkte demokrati kunne fungere bedre? Hvordan kan Østerrike leve opp til dens konstitusjonelle prinsipp slik at loven faktisk kommer fra folket?
Tallrike borgernes initiativer har allerede viet seg til dette spørsmålet, utarbeider reformforslag og stiller klare krav til politikere. I hovedsak er konseptene for videreutvikling av demokratiet basert på to hovedpunkter: For det første må folkeavstemninger ledsages av en juridisk bindende folkeavstemning. Og for det andre må borgere kunne bidra til utvikling og formulering av lover.

En måte som direkte demokrati kan se ut er initiativet "Folks lovgivning nå!". Om en tre-trinns prosess, bestående av populært initiativ, folkeavstemning og folkeavstemning.
I motsetning til dagens lovsystem har borgerne faktisk muligheten til å vedta en lov eller et politisk direktiv.
Mens fokuset på det populære initiativet ligger på presentasjonen av ideen, er befolkningen i sammenheng med den etterfølgende folkeavstemningen om initiativets sosiale relevans.
De kvantitative hindrene som er gitt i denne prosedyren, utfører en viktig filterfunksjon: Tiltak som ikke er et flertall - det er bare forfølge enkeltpersoner eller spesielle interesser eller rett og slett blir for teknisk, vil hinder av 300.000 signaturer ikke lykkes, og dermed "filtrert" ,

En sentral rolle i dette forslaget og media, da dette ville sikre et medie råd som før folkeavstemningen foregår i de tre månedene frie og med samme diskusjon om fordeler og ulemper i massemedia.

Schuster ser den store fordelen med dette komplementære systemet i lovens to søyler, som, mens de arbeider sammen, likevel er uavhengige av hverandre. Folks vilje konkurrerer ikke med parlamentarisme, men supplerer den med en hittil forsømt komponent: folket.

Forslag om tretrinns lovgivning i Østerrike fra "Folkets lovgivning nå!" Initiativet

populære initiativ (1-nivå) 30.000-borgere (mot 100.000, som for øyeblikket krever folkeavstemning) presenterer et utkast til regning eller politikk til Nasjonalt råd. Nasjonalrådet drar på initiativ og må rekruttere tre personer autorisert av initiativets sponsorer. Hvis avslaget fra Nasjonalt råd avvises, kan en folkeavstemning påbegynnes.

underskriftskampanje (2-scenen) Før registreringsugen, vil hver husstand bli varslet med ordlyden av forespørselen. Fra 300.000 støtter folkeavstemningen vellykket og fører til folkeavstemningen. I minst tre måneder før folkeavstemningen vil like og omfattende informasjon og diskusjon om fordeler og ulemper finne sted i massemediene.

folkeavstemning (3 nivå) Flertallet bestemmer.

Direkte demokrati - Konklusjon

Direkte demokrati er ikke bare et varmt tema i Østerrike. For eksempel, i den såkalte Venezia-kommisjonen for Europarådet, står det også at høy deltakelse og prosedyrer som bare gir konsultative effekter, bør unngås i prinsippet. I likhet med valgprosedyrer må velgere også kunne se, i faktisk stemmerett, en klar sammenheng mellom deres deltakelse og utfallet.

På denne måten bør det være mulig for befolkningen å ha mer å si og aktivt forme og medbestemme sin fremtid. Direkte demokrati fører dermed til større legitimitet av resultatene av politiske prosesser og øker eller skaper vilje til å støtte politiske beslutninger.

Foto / Video: Gernot Singer, nå, Alternativ media.