Alexandra Binder
en Supply Chain Actsom straffer menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelse av selskaper? Er ikke lenger i sikte. Erstatning for europeiske domstoler? Ønsketenkning består så lenge næringsforeninger jobber under dekke av samarbeid for å uskadeliggjøre de planlagte reglene.
Kreft, hoste, infertilitet. Innbyggerne i det chilenske Arica lider av dette. Siden det svenske metallselskapet Boliden fraktet 20.000 tonn av sitt giftige avfall dit og betalte et lokalt firma for den endelige håndteringen. Selskapet gikk konkurs. Arsenet fra avfallet ble igjen. Folket i Arica klaget. Og blinke av for svensk domstol. To ganger - til tross for kritikk fra FNs menneskerettighetsråd.
En enkeltsak? Dessverre ikke. Alejandro García og Esteban Christopher Patz fra European Coalition for bedrifts Justice (ECCJ) har nettopp undersøkt 22 saker om sivile søksmål mot EU-selskaper for menneskerettigheter og miljøbrudd i utlandet i deres analyse "Goliat klager". Bare to av de 22 saksøkerne ble formelt dømt – Aricas innbyggere var ikke blant dem. Ikke en eneste saksøker ble innvilget erstatning.
Hvorfor er det sånn? – Sakene blir ofte behandlet under loven i landet der skaden skjedde og ikke under loven i hovedkvarteret til mor- eller hovedselskapet, sier Garcia. Forøvrig blir som regel et folkekollektiv skadelidende – uansett om det er kollaps av en fabrikk eller forurensning av en elv. "Men nasjonale rettssystemer tillater ikke alltid et stort antall saksøkere å i fellesskap fremsette erstatningskrav." Og til slutt, det er fristene. "Noen ganger trenger du bare ett år for å hevde påstander fra tortive handlinger." Det er åpenbart at selskaper ikke er interessert i en tidlig godkjenning av lov om forsyningskjeder på EU -nivå.
Supply Chain Act vs. Lobbyer: Samarbeid som taktikk
"Spesielt perfide er de bransjeforeningene som, under dekke av samarbeid, sørger for at de planlagte forskriftene blir lettere," sier Rachel Tansey, som beskrev lobbyistenes taktikk i spørsmålet om forsyningskjedelov i ECCJ -analysen "Fine Out". Det er faktisk ikke så få bransjeforeninger som handler gradvis og støtter en lovbestemt omsorgsplikt. Dette inkluderer for eksempel AIM, som i 2019 brukte opptil 400.000 XNUMX euro på lobbyvirksomhet i EU.
AIM, som Coca-Cola, Danone, Mars, Mondelez, Nestlé, Nike og Unilever er medlemmer av, tar til orde for politiske virkemidler som oppmuntrer selskaper til å respektere menneskerettighetene. Man ønsker også å se ansvaret for å respektere menneskerettighetene «utenfor rammen av juridisk ansvar». Hvis inkludert, tar AIM til orde for å begrense dem til "alvorlige menneskerettighetsbrudd". Tansey sier: "AIMs foretrukne versjon av loven ville ikke holde medlemmene ansvarlige for menneskerettighetsbrudd. Hvis ansvar ikke kan avverges, vil det nest beste alternativet imidlertid ikke strekke seg til hele selskapets verdikjede. ”Eller for å bruke den ikke ubestridte kakaoforeningens ord:” Selskaper må ha mulighet til å avsløre risikoer i sine leverandørkjeder uten å måtte bekymre deg for økt ansvarsrisiko."
Lobbyer: Frivillige tiltak som dekke
Så er det forretningslobbygrupper som CSR Europe. Hensikten er imidlertid å bruke frivillige initiativer for samfunnsansvar som et dekke. Mange av medlemmene er ikke fremmede for menneskerettighets- og miljøskandaler når du tenker på VW – søkeordeksosskandale, sier Tansey. Faktisk erklærte lobbygruppen allerede i desember 2020 behovet for "å inkludere arbeid som allerede er utført av bedrifter." I tillegg understrekes viktigheten av å "utvikle standarder nedenfra" og inntrykket er "at Kommisjonen trenger tillit til industrien. Det er ingen veiledet standardisering. Foreningen sier også tydelig hva CSR Europe faktisk har i tankene når det kommer til forsyningskjeden: «Supporting incentives» for selskaper og nye europeiske industridialoger og allianser. Til slutt antas det at suksess «i stor grad vil avhenge av samarbeidet fra den europeiske private sektoren».
Like vilkår for alle?
De nasjonale lobbyforeningene i landene der det allerede er en forsyningskjedelov er i mellomtiden ikke inaktive. Først og fremst er dette franskmennene. Der må man forholde seg til spørsmålet om den kommende EU-loven skal være på linje med nasjonal lov eller omvendt. For den franske lobbyforeningen AFEP er det klart: justering, ja, men forbundet med det, fortynn sin egen lov. "Det stemmer," sier Tansey: "I Brussel jobber lobbyen til store franske selskaper for å undergrave det ambisiøse europeiske lovforslaget og presser på for svakere bestemmelser enn i Frankrike." Men det er ikke alt Due diligence bør ikke inkludere klimaendringer. At selskapet Total sitter i AFEP-styret ser ikke lenger ut til å være en tilfeldighet. AFEPs lobbyarbeid koster forresten mye: Ifølge egne opplysninger koster det 1,25 millioner euro i året.
Distraksjoner av lobbyene
Den nederlandske næringsforeningen VNO-NCW og de tyske næringsforeningene beviser endelig hvordan villedende kan virke. Førstnevnte kommuniserte hjemme at en lov om forsyningskjede bare ville være til fordel på EU -nivå, men ikke nasjonalt. I Brussel beskrives imidlertid prosjektet som «upraktisk» og «drakonisk».
I mellomtiden klarte de tyske motpartene å svekke den nasjonale forsyningskjedeloven. De prøver nå å gjøre det samme i Brussel. I møte med alle disse taktikkene er det bare ett håp som Tansey forsiktig formulerer: «At de politiske lederne ikke går i fellen med å finne en akseptabel mellomting mellom bremser og tilsynelatende «konstruktive» selskaper».
INFO: Gjeldende taktikk i forretningslobbyen
Kravet om «pragmatisk» og «praktisk» regelverk
Fokuset er på «positive insentiver» for bedrifter til å gjøre det riktige og sikte på å unngå ethvert ansvar, det vil si alvorlige konsekvenser for bedrifter som er involvert i menneskerettighetsbrudd. Det hele er pakket i klingende ord som: bekymring for en "økt risiko for rettstvister", "useriøse anklager" og "juridisk usikkerhet". Bak dette ligger ønsket om å begrense aktsomhetsplikten til å henvise leverandører til selskapet, det vil si første ledd i den globale verdikjeden. Det meste av skaden falt ikke inn der. Juridiske krav fra de svakeste vil utløpe.
Presset for frivillige CSR -tiltak
Ofte er disse allerede der – implementert av industrien, helt ineffektive og gjør lovinitiativet nødvendig i utgangspunktet.
Utjevning av spillefeltet
Under mottoet "level playing field" presser de franske forretningslobbyistene - Frankrike har allerede en forsyningskjedelov - for øyeblikket for en tilnærming av EU-lovgivningen under sitt eget nivå.
Bedrag
I Tyskland og Nederland er næringsforeninger imot egne ambisiøse lovforslag og tar til orde for en EU-løsning. På EU-nivå prøver de så å svekke og undergrave dette enhetlige utkastet.
Foto / Video: Shutterstock.
