in , ,

Ubetinget grunnleggende inntekt - Ny mannfrihet?

Anta at staten betaler oss 1.000 Euro per måned, enten vi jobber eller ikke. Gjør det oss lat? Eller skaper dette et bedre samfunn?

Ubetinget grunninntektslønn uten arbeid

Hva ville du gjøre hvis du får 1.000 Euro per måned uten å måtte jobbe for det? "Jeg ville skrive en bok," sier den eldre dame ved bordet. "Arbeider mindre," sier mannen som sitter overfor henne. Den unge kvinnen som hadde på seg et tørklark ville spare for å starte sin egen virksomhet. Andre ville reise mer, noen ville forandre ingenting i livet. På kvelden vil 40-folk gjøre et selvforsøk på et verksted ved det katolske samfunnsakademiet i Østerrike. De diskuterer i grupper hvordan livet vil forandre seg med en ubetinget grunnleggende inntekt (BGE).
Men hva er dette BGE? Hver voksenborger mottar det samme beløpet hver måned fra staten, uavhengig av om han er en toppinntekt, en arbeidsløs eller en narkoman. Det er ikke underlagt noen betingelser. Avhengig av modellen, står BGE for rundt 1.100 til 1.200 Euro, som er mer enn halvparten av medianinntektene for 2.100. Hvis du vil, kan du fortsatt jobbe, men du trenger ikke. Teorien ser BGE ikke som et alternativ til vårt nåværende oppkjøpssystem, men som et tillegg. For tenåringer, ville en redusert BGE på rundt 800 Euro gjelde. Til gjengjeld er det ikke nødvendig å overføre utbetalinger, som for eksempel arbeidsledighet, barnydelse og minimumsinntekt.

Ytelse for selvtillit

Hvis du bor økonomisk, kan du leve med BGE uten å måtte tjene den. Spesielt hvis flere BGE-mottakere bor i en husholdning. Er det ikke en lisens til brød? "Nei," sier arbeids psykolog Johann Beran, "fordi vi trekker vår forestilling ut fra vår selvtillit. Og hver person strever etter høy selvtillit. "
Så en BGE ville ikke strekke alle fire av hele dagen, men gjør det de liker å gjøre. Og det inkluderer også arbeid. "For det meste ville folk fortsatt gå på jobb," sier Beran. På den ene siden å tjene ekstra penger, på den annen side for å få tilfredsstillelse gjennom ytelse og struktur. I tillegg vil de være kreative og sosiale, så vel som leve ut sine hobbyer. Dette fremmer i sin tur personlig utvikling, kultur og stimulerer nye ideer. Fra et økonomisk synspunkt er dette avlsgrunnlaget for innovasjon. "I vårt samfunn er det for øyeblikket ikke tillatt å prøve noe og kanskje mislykkes. Dette ser dumt ut i CVen senere, "kritiserer Beran. Utvanningen av det vanlige er viktig, slik at det ikke er noe overskudd av frisører og mekanikk blant lærlingene.
Også i Social mye kan endre seg: "Hvis folk føler seg mer fritid med enda bedre, de også ta sine medmennesker intens sant," sier Beran. Mer frivillig arbeid, i klubber og mer tid til familien ville være konsekvensene. Bunnlinjen er at folk er mye mer selvbestemte og derfor mindre håndterbare. Hva kan imidlertid forstyrre politikken.
Beran tror ikke at BGE genererer mer latteben og argumenterer: "Folk som slipper seg i det sosiale systemet og drikker og spytter hele dagen, er allerede der." Men latskap bør ikke fundamentalt demoniseres. "Vi er ikke laget for kontinuerlig drift," sier Beran.

Eller med forhold?

I debatten om BGE resonerer en annen variant av den statfinansierte inntekt en gangs skyld: en grunninntekt som er betinget, for eksempel noen få timer obligatorisk arbeid per uke. Hva arbeid er gjort, spiller ingen rolle. Enten i en NGO, pensjonisttilværelse, en deltidsjobb i privat sektor eller arbeid i eget firma - alt er tillatt. På den ene siden kan dette fungere som en kostnadsdemper for staten, noe som gjør det lettere å finansiere sikret inntekt og på den annen side hindrer faren for en "sosial hengekøye". I tillegg kan det gi incentiver til utdanning for å møte arbeidsforpliktelsen i ønsket stilling.
Effektene av denne modellen er like vanskelig å forutsi som i tilfelle av BGE, fordi den menneskelige faktoren ikke er fullt forutsigbar. Trenger vi til bedre mennesker hvis vi har forpliktelser for grunninntektene eller gjør vi uten det? "Grunninntekt med arbeidsforpliktelse betyr å sette folk under generell mistanke, for å være lat," sier arbeidspsykolog Johann Beran. Det er mer fornuftig, ifølge Beran, å innføre obligatoriske personlighetsbyggingsprogrammer. Disse inkluderer tilsyn, workshops for å identifisere svakheter og talenter samt konsultasjoner for selskapets grunnleggere. Det ville gi litt en "push". "Du kan ikke forvente at alle automatisk skal tenke på seg selv når de gjør en grunninntekt og dermed skape verdier for samfunnet," sier Beran. Slike programmer vil øke motivasjonen til å være kreativ på grunn av økonomisk frihet.

Ingen fare for eksistens

Hvorfor trenger vi en BGE? "Hvorfor har vi fortsatt fattigdom som et rikt land," sier Helmo Pape, BGE-talsmann og grunnlegger av "Generation Grundeinkommen" -foreningen, flippantly. "For å sikre et levebrød for ethvert menneske, fortsetter den tidligere investeringsbanken. Ingen måtte gjøre noe mer lønnsarbeid bare for å eksistere i det hele tatt. Trykket for eksistens ville bli eliminert. Denne økonomiske friheten er så viktig for Pape at han ønsker å initiere 2018 en folkeavstemning. Han er for øyeblikket på 3.500 av 100.000 nødvendige støttespillere.
"BGE motiverer folk til å jobbe med mening og ikke på lønn," forklarer Pape. Hvorvidt lønn generelt stiger eller faller, kan ikke besvares på et fast beløp. En titt på detaljene viser at folk i økende grad gjør jobben som gir mening for dem, og at de liker å gjøre. Disse inkluderer omsorg for slektninger, oppdra barn, bidrar til å beskytte miljøet, reparere ting og fremme kultur og skikker. Lønnene i disse jobbene vil falle, avhengig av leverings- og etterspørselsmekanismen. Prestisjefylte jobber som advokat eller lege er gjort av folk som gjør det ut av overbevisning, ikke penger.
Omvendt betyr dette at upopulære og hittil dårlig betalte arbeidsplasser, som for eksempel rengjøring, nesten aldri vil være arbeidskraft, fordi ingen må gå på kompromiss med deres levebrød. Omvendt vil noen rengjøringsetoalett være desperat ønsket på arbeidsmarkedet og fortjener en gylden nese. Lønn for slike jobber vil stige.
Og hva skjer når det ikke er mer arbeidsstyrke for det "skitne arbeidet"? "Disse aktivitetene blir drevet til digitalisering og automatisering," sier Pape, og ser det som en drivkraft for innovasjon. "Hva med selvrensende toaletter?"
Pape forutser som ytterligere konsekvenser at eksploiterende selskaper vil forlate Østerrike ("Hvem vil jobbe der allerede?"). I tillegg kan produksjonen i dette landet bli billigere, ettersom alle leddene i verdikjeden, fra sjefen til leverandøren, allerede har en inntekt og forfaller lavere salgsmål.
Som i arbeidsmarkedet ser det også ut til utdanning. "Folk vil ikke studere hva som gir dem de beste jobbmulighetene, men det de er mest interessert i," sier Pape. En overdådig Audimax i en rokende arkeologi professor ville være godt mulig. Det vil bli færre Jus, BWL og medisinske studenter. Det er imidlertid fare for stagnasjon fordi mindre press for å tjene penger kan føre til mindre interesse for utdanning. Kritikere sier det er et signal til ungdommen at det ikke er nødvendig.

Finansiering gjennom høyere skatter

Hvor skal pengene til BGE komme fra? Den vanskelige måten er å øke omsetningsskatten med opptil 100 prosent, i stedet for de forrige ti og 20 prosentene. Fremtredende talsmenn for denne radikale varianten er den tyske gründer og grunnlegger av apotek-kjeden dm, Götz Werner, som samtidig krever avskaffelse av alle andre avgifter. Høres enkelt, men er urettferdig. Fordi en høy mva-rente rammer både velstående og fattige.
En annen finansieringsmodell, NGO "Attac", som taler for mer egenkapital i økonomisk politikk. BGE koster rundt en tredjedel til halvparten av bruttonasjonalinntektene
produkter, dvs. mellom 117 og 175 milliarder euro. Majoriteten vil komme inn gjennom høyere inntektsskatt. Med inntekter fra null til 5.000 euro ti prosent (foreløpig null prosent) og fra 29.000 55 prosent (i stedet for dagens 42) ville være. Mellom endringer med 25 til 38 prosent ingenting i forhold til vår nåværende modell. Dette fører til mer omfordeling mellom gode og dårlige inntjenere. I tillegg må man øke kapitalgevinsten skatt, samt introdusere arve og finansiell transaksjon skatt. Og hvis noe mangler, er det til slutt også økning i omsetningsavgiften

Kritikk: mindre incitament til arbeid

Tilbake på workshopen på Katolsk sosialakademi. I mellomtiden er støynivået i rommet høyt, fordi blant deltakerne er ikke bare talsmenn. Små, oppvarmede debatter utvikler seg raskt. Kritikere sier: "Alle skal gjøre noe for det, hvis han får noe ut av potten" eller "Som støtter Owezahrer enda mer."
BGE ser også det økonomiske rommet kritisk. Der forventer man mangel på arbeidskraftforsyning. "Noen tar BGE som et incitament til å jobbe, andre gir svært høy beskatning. Faktorarbeidet vil være vesentlig dyrere, slik at innenlandske selskaper vil miste stor konkurranseevne, sier Rolf Gleißner, sjef for sosialpolitisk avdeling. I tillegg kan en BGE tiltrekke seg innvandring. "Det ville øke kostnadene for staten igjen," sa Gleißner
Også på Arbeiterkammer er du ikke begeistret med BGE, fordi det er på bekostning av rettferdighet. BGE skiller ikke mellom personer som trenger støtte og de som ikke trenger det. "Gruppene vil derfor få støtte, som på grunn av deres inntekts- og formuesituasjon ikke trenger noen ekstra fordel av solidaritetssystemet," skisserer Norman Wagner ved Institutt for sosialpolitikk.
I motsetning til vårt nåværende system for overføringsbetalinger, som er betinget, vil BGE få alle eksepsjonelt godt. Dette gir ikke misunnelse, som det er tilfellet med arbeidsledighetstjeneste og minimumsinntektsvern. Imidlertid kan ideen om BGE ikke bli introdusert over natten. Estimater antyder at det kan ta to til tre generasjoner for oss å bli vant til og takle det.

Initiativer Grunninntekt

Folkeavstemning i Sveits - Sveits snakket til 2016 i en folkeavstemning mot en BGE av 2.500 francs (rundt 2.300 Euro) en måned. 78 prosent motsatt det. Grunnen til den negative holdningen burde ha vært tvil om finansieringen. Regjeringen reagerte også mot BGE.

2.000 fag i Finland - Siden begynnelsen av 2017, 2.000 tilfeldig utvalgte, ledige Finnere mottar en BNG av 560 Euro per måned i to år. Statsminister Juha Sipilä vil motivere folk til å søke jobb og jobbe mer i lavlønnsektoren. I tillegg kan statsadministrasjonen spare penger fordi det finske samfunnssystemet er svært komplekst.

BGE lotteri - Berlin-foreningen "Min grunninntekt" samler inn crowdfunding-donasjoner for ubetinget grunninntekt. Når 12.000 Euro er sammen, vil de bli raffled til en person. Så langt har 85 hatt glede av dette.
mein-grundeinkommen.de

Foto / Video: Shutterstock.

Skrevet av Stefan Tesch

1 kommentar

Legg igjen en melding
  1. Liten oppdatering: Mein Grundeinkommen eV har allerede utlodd 200 “grunninntekter” begrenset til ett år, neste (201.) utlodning finner sted 9.7.18. juli XNUMX.

Legg igjen en kommentar