Klimaløftene fra mange store selskaper tåler ikke nærmere gransking

av Martin Auer

2019 har Amazon sammen med andre store selskaper Klimaløftet stiftet, en av flere fusjoner av selskaper som forplikter seg til å bli karbonnøytrale innen 2040. Men til dags dato har ikke Amazon spesifisert i detalj hvordan de har til hensikt å oppnå dette målet. Det er ikke klart om løftet kun omfatter CO2-utslipp eller alle klimagasser, og det er ikke klart i hvilken grad utslippene faktisk vil reduseres eller bare utlignes av CO2-kompensasjon.

Ikea ønsker å være "klimapositiv" innen 2030. Nøyaktig hva det betyr er fortsatt uklart, men det tyder på at Ikea ønsker å gjøre mer enn å bli karbonnøytral innen den tid. Konkret planlegger selskapet å redusere sine utslipp med bare 2030 prosent innen 15. For resten ønsker Ikea å regne blant annet «unngåtte» utslipp, det vil si utslipp som kundene faktisk unngår når de kjøper solcellepaneler fra Ikea. Ikea teller også karbonet som er bundet i produktene sine. Selskapet er klar over at dette karbonet frigjøres igjen etter rundt 20 år i gjennomsnitt (f.eks. når treprodukter kastes og brennes). Dette opphever selvfølgelig klimaeffekten igjen.

eple annonserer på sine nettsider: «Vi er CO2-nøytrale. Og innen 2030 vil alle produktene du elsker også være det." Denne «Vi er CO2-nøytrale» refererer imidlertid kun til de ansattes egen direkte drift, tjenestereiser og pendler. De står imidlertid kun for 1,5 prosent av konsernets totale utslipp. De resterende 98,5 prosentene forekommer i forsyningskjeden. Her har Apple satt seg et reduksjonsmål på 2030 prosent innen 62 basert på 2019. Det er ambisiøst, men fortsatt et stykke unna CO2-nøytralitet. Detaljerte delmål mangler. Det er heller ingen mål for hvordan man kan redusere energiforbruket gjennom bruk av produktene. 

God og dårlig praksis

Lignende situasjoner kan sees hos andre store selskaper. Tenketanken Nytt klimainstitutt tok en nærmere titt på planene til 25 store selskaper og analyserte de detaljerte planene til selskapene. På den ene siden ble åpenheten i planene evaluert og på den andre siden om de planlagte tiltakene er gjennomførbare og tilstrekkelige for å nå de målene virksomhetene har satt seg. De overordnede bedriftsmålene, det vil si om produktene i denne formen og i det hele tatt dekker sosiale behov, ble ikke tatt med i evalueringen. 

Funnene ble publisert i Corporate Climate Responsibility Monitor 2022-rapporten[1] sammen med NGO Carbon Market Watch publisert. 

Rapporten identifiserer flere god praksis som etterlevelse av bedriftens klimaløfter kan måles mot:

  • Bedrifter bør spore alle sine utslipp og rapportere årlig. Nemlig de fra egen produksjon («Scope 1»), fra produksjonen av energien de forbruker («Scope 2») og fra forsyningskjeden og nedstrømsprosessene som transport, forbruk og avhending («Scope 3»). 
  • Bedrifter bør oppgi i sine klimamål at disse målene inkluderer utslipp i scope 1, 2 og 3 samt andre relevante klimadrivere (som endret arealbruk). De bør sette mål som ikke inkluderer forskyvninger og er i samsvar med 1,5 °C-målet for denne industrien. Og de bør sette klare milepæler med ikke mer enn fem års mellomrom.
  • Bedrifter bør implementere dype dekarboniseringstiltak og også avsløre dem slik at andre kan etterligne dem. Du bør skaffe fornybar energi av høyeste kvalitet og avsløre alle detaljene om kilden.
  • De bør gi ambisiøs økonomisk støtte for å redusere klimaendringene utenfor deres verdikjede, uten å forkle seg for å nøytralisere deres utslipp. Når det gjelder karbonkompensasjon, bør de unngå villedende løfter. Bare de CO2-kompensasjonene skal telles som oppveier absolutt uunngåelige utslipp. Bedrifter bør bare velge løsninger som binder karbon i århundrer eller årtusener (minst 2 år) og som kan kvantifiseres nøyaktig. Denne påstanden kan kun oppfylles av teknologiske løsninger som mineraliserer CO100, dvs. omdanner det til for eksempel magnesiumkarbonat (magnesit) eller kalsiumkarbonat (kalk), og som bare vil være tilgjengelig i fremtiden som ikke kan bestemmes mer nøyaktig.

Rapporten nevner følgende dårlig praksis:

  • Selektiv avsløring av utslipp, spesielt fra Scope 3. Noen selskaper bruker dette for å skjule opptil 98 prosent av hele fotavtrykket.
  • Overdrevne tidligere utslipp for å få reduksjonene til å virke større.
  • Outsourcing av utslipp til underleverandører.
  • Skjul passivitet bak flotte mål.
  • Inkluder ikke utslipp fra forsyningskjeder og nedstrømsprosesser.
  • Feil mål: Minst fire av de 25 undersøkte selskapene publiserte mål som faktisk ikke krever noen reduksjon mellom 2020 og 2030.
  • Uklar eller usannsynlig informasjon om strømkildene som brukes.
  • Dobbeltberegning av reduksjoner.
  • Velg ut enkeltmerker og promoter dem som CO2-nøytrale.

Ingen førsteplass i vurderingen

I evalueringen basert på disse gode og dårlige praksisene, oppnådde ingen av de spurte selskapene førsteplassen. 

Maersk ble nummer to («akseptabelt»). Det største containerskipsrederiet i verden kunngjorde i januar 2022 at det har til hensikt å oppnå netto-null-utslipp for hele selskapet, inkludert alle tre scopes, innen 2040. Dette er en forbedring i forhold til tidligere planer. Innen 2030 skal utslippene fra terminaler falle med 70 prosent og utslippsintensiteten fra skipsfarten (det vil si utslipp per transportert tonn) med 50 prosent. Hvis fraktvolumene øker samtidig, utgjør dette selvsagt mindre enn 50 prosent av de absolutte utslippene. Maersk må da oppnå hoveddelen av reduksjonene mellom 2030 og 2040. Maersk har også satt mål for en direkte overgang til CO2-nøytrale drivstoff, det vil si syntetisk og biodrivstoff. LPG som midlertidig løsning vurderes ikke. Siden disse nye drivstoffene utgjør bærekrafts- og sikkerhetsproblemer, har Maersk også bestilt relatert forskning. Åtte frakteskip skal etter planen settes i drift i 2024, som kan opereres med fossilt brensel så vel som med biometanol eller e-metanol. Med dette ønsker Maersk å unngå fastlåsing. Selskapet har også lobbet World Maritime Organization for en generell karbonavgift på skipsfart. Rapporten kritiserer at Maersk, i motsetning til detaljplanene for alternativt drivstoff, presenterer få klare mål for scope 2 og 3-utslipp. Fremfor alt vil energikildene som elektrisiteten til å generere de alternative drivstoffene til slutt kommer fra, være kritiske.

Apple, Sony og Vodafone kom på tredjeplass ("moderat").

Følgende selskaper oppfyller bare i liten grad kriteriene: Amazon, Deutsche Telekom, Enel, GlaxoSmithkline, Google, Hitachi, Ikea, Volkswagen, Walmart og Vale. 

Og rapporten finner svært lite korrespondanse med Accenture, BMW Group, Carrefour, CVS Health, Deutsche Post DHL, E.On SE, JBS, Nestlé, Novartis, Saint-Gbain og Unilever.

Kun tre av disse selskapene har utarbeidet reduksjonsplaner som berører hele verdikjeden: den danske shippinggiganten Maersk, det britiske kommunikasjonsselskapet Vodafone og Deutsche Telekom. 13 bedrifter har sendt inn detaljerte tiltakspakker. I gjennomsnitt er disse planene nok til å redusere utslippene med 40 prosent i stedet for de lovede 100 prosentene. Minst fem av selskapene oppnår kun 15 prosent reduksjon med sine tiltak. For eksempel inkluderer de ikke utslipp fra sine leverandører eller fra nedstrømsprosesser som transport, bruk og avhending. Tolv av selskapene har ikke gitt klare detaljer for sine klimagassreduksjonsplaner. Tar man alle selskapene som er undersøkt samlet, oppnår de kun 20 prosent av lovet reduksjon i utslipp. For fortsatt å nå 1,5°C-målet, må alle utslipp reduseres med 2030 til 40 prosent innen 50 sammenlignet med 2010.

CO2-kompensasjoner er problematiske

Spesielt bekymringsfullt er at mange av selskapene inkluderer karbonkompensasjon i sine planer, i stor grad gjennom skogplantingsprogrammer og andre naturbaserte løsninger, slik Amazon gjør i stor skala. Dette er problematisk fordi karbonet som er bundet på denne måten kan slippes tilbake til atmosfæren, for eksempel ved skogbranner eller ved avskoging og brenning. Slike prosjekter krever også arealer som ikke er tilgjengelige på ubestemt tid og som da kan mangle til matproduksjon. En annen grunn er at karbonbinding (såkalte negative utslipp) i tillegg nødvendig for å redusere utslippene. Så selskaper bør definitivt støtte slike programmer for skogplanting eller restaurering av torvmarker og så videre, men de bør ikke bruke denne støtten som en unnskyldning for ikke å redusere utslippene sine, dvs. ikke inkludere dem som negative poster i utslippsbudsjettet. 

Selv teknologier som fjerner CO2 fra atmosfæren og binder den permanent (mineraliserer) kan kun betraktes som troverdig kompensasjon dersom de har til hensikt å kompensere for uunngåelige utslipp i fremtiden. Bedrifter må derved ta hensyn til at selv disse teknologiene, dersom de implementeres, alltid kun vil være tilgjengelige i begrenset grad og at det fortsatt er store usikkerhetsmomenter knyttet til dem. De må følge utviklingen nøye og oppdatere sine klimaplaner deretter.

Det må lages enhetlige standarder

Samlet finner rapporten at det mangler enhetlige standarder på nasjonalt og internasjonalt nivå for å evaluere bedrifters klimaløfter. Slike standarder vil være påtrengende for å skille reell klimaansvar fra grønnvasking.

For å utvikle slike standarder for netto-null-planene til ikke-statlige organer som selskaper, investorer, byer og regioner, publiserte FN en i mars i år ekspertgruppe på høyt nivå brakt til live. Anbefalingene forventes å bli publisert innen utgangen av året.

Spottet: Renate Christ

Forsidebilde: Canva/etterbehandlet av Simon Probst

[1]    Dag, Thomas; Mooldijke, Silke; Smit, Sybrig; Posada, Eduardo; Hans, Frederic; Fearnehough, Harry et al. (2022): Corporate Climate Responsibility Monitor 2022. Köln: New Climate Institute. På nett: https://newclimate.org/2022/02/07/corporate-climate-responsibility-monitor-2022/, åpnet 02.05.2022/XNUMX/XNUMX.

Dette innlegget ble opprettet av valgfellesskapet. Bli med og legg inn meldingen din!

PÅ BIDRAG TIL ALTERNATIV ØSTERRIKE


Legg igjen en kommentar