Veronika Janyrova
Dette er ikke noe nytt for en utdannet bedriftsadministrator, da du lærer om standard krigføring i de første par semestrene. For ekte kunst ble de reist av amerikanske økonomer Carl Shapiro og Hal Ronald Varian i sin banebrytende artikkel "The Arts of Standard Wars", som dukket opp i California Management Review i år 1999. I den beskriver de detaljert hvilke strategiske fordeler det bringer til et selskap når tekniske standarder formuleres til deres fordel og anbefaler en rekke strategier som ledere bør adoptere. En av dem er å klage til standardiseringskomiteer for å forene dem så langt som mulig med egne produktegenskaper eller produksjonsprosesser. Hvis man lykkes i å presse produkter fra sine konkurrenter ut av normen samtidig, har man sikret en bærekraftig konkurransefortrinn.
"Jeg vil si at påvirkning av tekniske standarder er en kjernevirksomhet for lobbyister fordi det tillater dem å kontrollere hele markeder, håndheve sine produksjonsprosesser og holde konkurrentene i sjakk."
Lobbying ekspert Martin Pigeon
Ene mene muh ...
Standardiseringsprosesser handler ikke bare om funksjonalitet og sikkerhet. Det handler også om markedsdominans. Selv om standarder er teoretisk kun frivillige anbefalinger, viser de seg ofte å være i praksis uunngåelig. Hvis et produkt eller en prosess faller utenfor sitt omfang, har selskapet betydelige konkurranse ulemper. Det kommer rett og slett ikke nær noen ordrer som refererer til gjeldende standardregel.
"Jeg ville aldri jobbe med et selskap som ikke overholder standarder eller har ikke de riktige godkjennelsene. Fordi alle kontrakter inneholder passasjen, i henhold til standardene. Når du bygger selv kan du allerede avvike. Men bør det til slutt komme til en juridisk tvist, er vi fullt ansvarlige som arkitekter - uavhengig av om en bygningskader med avviket noen gang har gjort. Fra et juridisk synspunkt refererer alt da primært til overholdelse av standarder. "Sier Bernd Pflüger fra BUS Architekten.
... og du er ute!
Monica Nicoloso, eier og administrerende direktør i Pottenbrunn murverk, vet hva et lite produksjonsanlegg betyr hvis produktet ikke finnes i noen standard. I flere tiår produserte det familieeide selskapet skorsteinsystemer og distribuerte dem med en østerriksk teknisk godkjenning (ÖTZ). Inntil i år 2012 i stedet for ÖTZ ble en BTZ (byggetillatelse) introdusert. Men å få dette til den lille virksomheten medførte en slik finansiell utgift og risiko for at den bare sluttet å bli godkjent. Resultatet: "Vi produserer ikke lenger i dag. Uten lisens vil ingen skorsteinsfeiemaskin ta av oss. Og samarbeid om standardisering er ikke mulig for oss på grunn av tids- og kostnadsgrunner, sier Nicoloso. Et hundre og femti års firmahistorie ble avsluttet.
Martin Galler, Managing Partner of Progal, vet også at standardiseringskomiteene kan bestemme seg for advent og bortfall av teknologier og bedrifter. Selskapet spesialiserer seg på tørrliggende vegger ved hjelp av elektrofysiske metoder. I år 2014 lærte Galler ganske uhell at Önorm B3355, som regulerer våt murverkdrenering, bør oppdateres. Han kontaktte deretter østrigske standarder, der han ble rådet til å motsette seg standarden. Han gjorde det og søkte samtidig for inkludering i arbeidsgruppen AG 207.03, som ble betrodd oppdateringen. Dette ble etterfulgt av en en og en halv års konfrontasjon med andre medlemmer av arbeidsgruppen som hadde forsøkt å utelukke sin elektrofysiske prosedyre fra normen. Faktiske argumenter knapt spilte en rolle, ettersom voldgiftsstyret i ASI endelig uttalt. Hundrevis av timer med arbeid og mange rapporter, mot-meninger, møter og dokumenter senere, var det endelig klart at hans tørkeprosess ville bli holdt i normen. Hans konklusjon: "Det ville være fornuftig for regjeringer å legge større vekt på balansen i standardiseringsorganer og forbedre kommunikasjonen. Tross alt var det bare ved en tilfeldighet at jeg lærte at vår elektrofysiske prosess var i fare for å bli tvunget ut av markedet. "
En titt på sammensetningen av den nevnte arbeidsgruppen 207.03 illustrerer ganske klart problemet med den ofte manglende balansen i standardiseringskomiteene. I det står ti produsenter overfor to brukere, offentlige institusjoner og forskningsinstitusjoner. I arbeidsgruppen 207.02, som omhandler standardisering av avtrekk, gips og mørtel, er forholdet enda mer slående. Der står ti produsenter overfor ingen enkeltbruker, en uavhengig ekspert, og to offentlige institusjoner som bestemmer hva de skal selge og hva ikke.
Bivirkninger
Ernst Nöbl, pensjonert kultur- og miljøingeniør med tiår med erfaring i standardiseringsorganer, er i stand til å rapportere om uønskede økologiske konsekvenser av mange normer. Som et eksempel kaller han den europeiske standarden for kloakkrensingsanlegg som blant annet regulerer kvaliteten på avløpsvannet: "Standarden viser bare verdiene i forhold til tilstrømningen. Resultatet er at avløpsreningsanlegg er solgt i Østerrike med nitrogen og fosfatinnhold godt over det lovlige maksimumet. "
Etter hans syn skulle ingeniørarbeidet bli gitt mer vekt i standardiseringsorganene og normene som er gjenopprettet til deres opprinnelige funksjon som frivillige anbefalinger. "Selskapene rive seg i hverandre i standardiseringskomiteer. Dette gir deg også en klar konkurransefortrinn. Planners og ingeniører, men mindre. For dem, betaler ikke tiden så mye, sier ingeniør Nöbl.
Et blikk til Brussel
Siden omtrent 90 prosent av normer som gjelder i Østerrike er av europeisk eller internasjonal opprinnelse, kan man ikke unngå å se i retning av Brussel. I tillegg til 11.000 lobbyvirksomheter er vi gjentatte ganger imponerende oppmerksom på hvordan vi kan bidra "konstruktivt" til EUs pesticidregulering, EUs databeskyttelsesdirektiv eller frihandelsavtalen TTIP, for eksempel.
På den annen side er det globalt et enkelt konsortium av 40 miljøvernorganisasjoner som kontrollerer den økologiske kompatibiliteten til internasjonale standarder og normer. ECOS (European Environmental Citizens Organization for Standardization) er representert i alle 60 tekniske komiteer for å sikre at forurensning reduseres og at ressurs og energieffektivisering systematisk finner veien til praksis. "I EU er vi en av fire offisielt anerkjente interessenter som også støttes av EU i forbindelse med europeiske standardiseringsprosesser. Dette kompenserer på EU-nivå for at det sivile samfunnsinteresser og små og mellomstore bedrifter ikke er systematisk involvert i nasjonale standardiseringsprosesser, sier ECOS.
The Corporate Europe Observatory, som i sin tur er en Brussel-basert NGO som våker over arbeidet med lokale lobbyister som en hauk og systematisk analysert. lobbyvirksomhet ekspert Martin Pigeon svarer på spørsmålet om betydningen av tekniske standarder, "Jeg vil si at innflytelsen på tekniske standarder er en del av kjernevirksomheten av lobbyister, fordi dette gir dem mulighet til å hele markeder for å kontrollere, håndheve sine produksjonsprosesser og deres konkurrenter å holde sjakk [...] Hvis du gå i detalj, kan vi se at lobbyen kriger regelverket er en helt sentral del av internasjonal handel, og at her mye politikk er gjort på vegne av standarder".
Mer åpenhet er nødvendig
Faktisk styrer tekniske standarder og normer 80 prosent av verdenshandelen og kontrolltilgang til de fleste markeder. De påvirker design, funksjonalitet, produksjon og bruk av nesten alt som er produsert. Men så detaljert som de definerer produktegenskaper og produksjonsprosesser, er så vag prosessen med egen fremkomst. Altfor ofte er det ikke forståelig som faktisk har definert en standard og hvilke interesser den endelig står for. Derfor må standardiseringsprosesser være åpne og gjennomsiktige for å få en grad av legitimitet.
Det østerrikske standardiseringssystemet
• Generelt, i Østerrike, gjelder 23.000-standarder (ÖNORMEN).
• Standarder er anbefalinger hvis søknad generelt er frivillig.
• Unntatt erklærer lovgiveren en standard for å være bindende eller refererer til den i lover, forordninger, merknader, etc. (omtrent 5 prosent av alle standarder).
• Rundt 90 prosent av gjeldende standarder i dette landet er av europeisk eller internasjonal opprinnelse.
• Standarder er utviklet av østerrikske standarder, som gir prosjektledelse som en nøytral tjenesteleverandør.
• Søknader om utvikling av en ny standard eller for revisjon av en eksisterende standard er gratis for søkeren siden 2016.
• Deltakelse i standardiseringskomiteene er også gratis siden 2016.
• Deltakerne pådrar seg tid til å reise, delta, forberede og gjennomgå arbeidsøktene.
• Alle medlemmer av en komité må godta en standard slik at det kan avgjøres (enstemmighetsprinsipp).
• Gjennomsiktigheten i den østerrikske standardiseringsprosessen er sikret, for eksempel ved følgende gratis online publikasjoner:
• forespørsler om utvikling eller revisjon av standarder - med muligheter for kommentar,
• Utkast til standarder - med muligheter for kommentar,
• Bedrifter og organisasjoner som sender deltakere til de enkelte komiteer,
• Oppgaver og aktuelle prosjekter i hver komité,
• Nasjonalt arbeidsprogram som viser hvilke nåværende prosjektforslag og utkastsstandarder som er offentlig tilgjengelige for kommentar.
• Balansen av standardiseringsprosessen bør sikres ved at komiteene alltid representerer alle interessegrupper i et fagområde - dvs. produsenter, myndigheter, forbrukere, testsentre, vitenskap, interessegrupper mv.
• Åpenhet bør sikres ved at det blir åpent for alle å delta i standardiseringsorganer. Imidlertid må man ha riktig kunnskap og kjennskap til øvelsen.
• Nødvendigheten og hensiktsmessigheten av standarder blir vurdert i offentlige vurderingsprosedyrer eller undersøkelser. Det er åpent for alle å uttrykke sin mening og å foreslå endringer i prosjektprogrammet.
• Når komiteen har fullført et utkast til standard, vil det bli publisert på nettet for kommentar fra alle interesserte parter.
Kilde: Østerrikske standarder, mai 2017
Foto / Video: Shutterstock.
