Gery Seidl
Frykt er generelt en dårlig følgesvenn. Hvor mange erfaringer har hver av oss allerede hatt bak ham, lurer på hvorfor han var redd for det? Men det er også opplevelser der man tenker etter det: "Faktisk burde jeg vært redd."
Mediene forteller stadig hva vi trenger å frykte for. For mye kolesterol, fra global oppvarming, fra korrupsjon, fra tap av eiendeler ved brann, hagl, lyn og tyver. Fra kreft. Før Ãœbergewicht. Vi presenterer stadig en ny fare. Livet er ikke bare livstruende, men også dødelig.
Når vi er blitt oppmerksomme på denne faren, blir vi igjen i godhets skyld eller dets agenter, som ønsker å selge oss en tombola for tiden etterpå. Sammen velger vi en ny regjering hvert femte år. Og hvert femte år lover en utdannet leder oss at hun skal ta vare på oss, og at vi ikke trenger å være redd for å være på toppen.
De regulerer pensjonene våre, og likevel blir du mindre og mindre. De tar vare på helsesystemet vårt, og likevel har ikke alle oss fått samme behandling i lang tid. De er alle "eksperter", og likevel kan jeg ikke kvitte meg med følelsen av at til syvende og sist ingen vet nøyaktig hvor dette skipet er på vei. I kommunene, i forbundsstatene, i Europa og utenlands - fordi spillprodusentene ikke dukker opp.
De er interessenter som styrer oss og det så lenge de tolereres. Hvis de faller ut av favør, vil de byttes ut. Med gullbelagte håndtrykk trekker de seg tilbake til sine landhus og nyter høsten med straffrihet.
Skal jeg være redd nå? Og i så fall hva? Hvor ville vi være uten frykt? Neste? Lykkeligere? Rikere? Død? Er det ikke en sunn frykt? Et primitivt instinkt for ikke å provosere en løve i naturen?
Jeg er ikke redd! Jeg prøver å lese mellom linjene. Fakta som ikke kan forklares logisk, kan vi enten ignorere eller spørre før vi har kommet til kilden deres. I et stort antall tilfeller vil forklaringen være det økonomiske resultatet av noen få. Når vi forstår det, kan vi forandre det for oss selv.
Det er ikke logisk for meg å forklare hvorfor en tomat fra Spania som har laget en europeisk tur er billigere å kjøpe enn naboen fra nabostaten. Er transporten subsidiert? Gjør dette produktet billigere med hver kilometer drevet? Ja! Det kan være. Nå er det logisk, men helt uklart. Dankeschön!
Er jeg redd? Nei! Gitt, det skremmer meg. Men hvor det er folk, skjer det feil. Mønstrene er alltid de samme, fordi fristelsen er stor for de som sitter ved fôrbakken. Slik strikkes mannen. Men ikke alle er heldige. Jeg legger merke til at flere og flere små grupper kommer frem, og bryter ny grunn. Spørsmål som bærekraft, bevaring av ressurser, biologisk mangfold og mye mer bringer mennesker sammen for kreativ utveksling. Av fortjeneste. Vekk fra overproduksjon. Litt mindre er ofte mer.
Hvem er jeg? Hvor er jeg? Hva er jeg og hva trenger jeg å være glad?
Løsningen er i vuggen. En av foreldrenes største oppgaver er å styrke barna i seg selv for å avlaste dem for frykten for å være utenfor. Frykten for ikke nok og samfunnets utfordringer kan ikke tåle. "Du er god slik du er! Velkommen til verden. Oppdag dem og gjør dem til et bedre sted. Følg ditt hjerte og det vil lykkes. Ikke vær redd for å starte noe, gi noe opp, endre noe. "
â € œMassen er ikke alltid riktig. Det er ingen garanti for at lovene i morges fortsatt er relevante. "
Det er ikke mer, men ikke mindre. Publikum er ikke alltid riktig. Det er ingen garanti for at lovene i morges fortsatt er relevante. Historien viser det. Vi er i en konstant forandringsprosess. Det er bra! Tro i en bedre verden vil lede oss til det raskere enn frykten for at den vil gå under. Fordi fryktet til døden, har også døde. I den forstand: "Jeg skal gå. Ingenting kan skje med oss. "La oss se på hverandre. Ha det gøy!
â € œTroen til en bedre verden vil lede oss til henne raskere enn frykten for at hun drukner. â €
Foto / Video: Gary Milano.
