in ,

Hva gjør danskene så glade?

I år 2017 nådde Danmark førsteplassen i den verdensomspennende sosialprogresensindeksen og den andre i FNs verdenslykkerapport. Hva gjør danskerne riktig? Alternativet har undersøkt.

lykkelig

"Danmark og Norge er landene med størst tillit til andre mennesker."
Christian Bjørnskov, Aarhus Universitet

Kan et land tilfredsstille de grunnleggende behovene til sine borgere? Gir det forhold for enkeltpersoner og lokalsamfunn for å forbedre og opprettholde sitt velvære? Og har alle borgere muligheten til å fullt ut utnytte deres potensial? Dette er spørsmålene som Social Progress Index (SPI) søker å svare hvert år for så mange stater rundt om i verden som mulig med en kompleks meta-studie. For Danmark kan du svare på alle disse spørsmålene på følgende måte: Ja! Ja! Ja!

Danmark har derfor nådd 2017 toppen av SPI. Faktisk er resultatet ikke overraskende, skriv forfatterne av "Social Progress Index" i sin rapport. Danmark har lenge vært beundret for sitt vellykkede sosiale system og dets høye livskvalitet. Tidlig 2017 før SPI ble publisert, som ble erklært "typisk dansk" livsstil av mange tyske medier selv til de nyeste selskapets trender: (hugge talt) "Hygge" kalles, og kan oversettes "komfort". Du sitter hjemme eller i naturen sammen med familie og venner, spis og drikk godt, snakk og er bare glad. Om sommeren kom selv et magasin med samme navn på markedet i Tyskland, hvor du kan se mange lyse mennesker.

"En bekjent sa en gang at vi danskere er så glade for at vi har så lave forventninger," sier Dane Klaus Pedersen med underholdning. Klaus er 42 år gammel, bor i Århus, nest største by i Danmark, og driver et filmselskap i ti år. "Jeg er ganske fornøyd med livet mitt," slår han fast, "Det eneste som plager meg i Danmark, er de høye skatter og været." Været du ikke kan endre godt, men på den annen side, det er lys, tepper og " Hygge ", se ovenfor. Og skattene?

"I Danmark og Norge sier 70 prosent av respondentene at de fleste kan stole på, med bare 30 prosent i resten av verden."

Danmark regnes som et høyt skattebyrde land, men i OECD-sammenligningen er det bare litt over gjennomsnittet av 36-prosent. Øverst på OECD er Belgia med en skattebyrde på 54 prosent, Østerrike har 47,1 prosent, Danmark 36,7 prosent. I de fleste land består denne prosentdelen av inntektsskatt og trygdeavgift som helseforsikring, arbeidsledighetsforsikring, ulykkesforsikring mv. Mens det i Danmark kun utbetales inntektsskatt og arbeidsgiveren en liten andel av trygdeordninger. Omfattende sosiale fordeler finansieres dermed av staten fra inntektsskatt, noe som gir innbyggerne inntrykk av at disse fordelene er gratis.
- Vi er veldig privilegerte, sier prosjektleder Nicoline Skraep Larsen, prosjektleder for 38, som har to barn i alderen fire og seks år. I Danmark er skolen og studien gratis, for studien får du selv økonomisk støtte. De fleste elever vil fortsatt måtte jobbe på siden, spesielt hvis de bor i dyrt København, men de viktigste tingene blir tatt vare på. "Så alle får muligheten til å studere, uansett hvor mye penger foreldrene dine har," sier Nicoline. Derfor er danskerne godt trente, noe som også betyr en høyere inntekt. I Danmark står det selvsagt at kvinner og menn jobber likt. En kvinne kan bli hjemme i et år etter fødselen av et barn, for tiden etter vil det være nok barnepleieplasser som ikke koster mye.
Barn og familie er svært viktige i Danmark. «Det er alltid akseptert å forlate kontoret tidligere fordi du må hente barna dine,» observerer Sebastian Campion, som jobber som designer i et internasjonalt selskap i København, og har ingen barn selv. Offisielt er den ukentlige arbeidstiden i Danmark 37 timer, men mange vil åpne den bærbare om kvelden når barna er i senga. Nicoline tror ikke det er dårlig. Hun jobber sannsynligvis 42 timer i uken, men hun ville ikke tenke på å jobbe overtid, fordi hun satte pris på den fleksible fleksibiliteten.

SPI fremhever også tilgjengeligheten av rimelige boliger i Danmark. De som ikke tjener nok, med en viss ventetid har muligheten til å leie et sosialt boligområde, som koster omtrent halvparten så mye som på det åpne markedet. Selv om du blir syk, mister jobben, er uføre ​​eller ønsker å gå på pensjon - for nesten alle vanskelige livssituasjoner på danskene er det det sosiale nettverket. Borgernes rettigheter holdes også høye, selv om Danmark ikke har blitt spart de siste årene av et skifte i retten til EU og isolasjon fra flyktninger og innvandrere. For noen er sosiale fordeler allerede for mye, og de ville klage på at deres skatter ville kreve at de mottok andre som av en eller annen grunn ikke virker, bemerker Klaus Pedersen.

Lykkelig gjennom tillit og ydmykhet

Å si at du er mer eller bedre enn noen annen, er tabu i Danmark. Den dansk-norske forfatteren Aksel Sandemose har beskrevet 1933 i en roman som spiller i den fictive landsbyen Jante. Siden da er dette tabu kalt "Janteloven", som "Jante Law".

The Jante Code of Conduct - og glad?

Janteloven (Dan / Norw.. Janteloven, schwed. Jantelagen) er en standard begrep som (1899-1965) romanen "En flyktning krysser sitt spor" på Aksel sands Moses (En flyktning krysser SITT spor, 1933) tilbake , Det Sandemose beskriver small-minded atmosfæren i en liten dansk by som heter Jante og konformitetspress, som familie og sosialt miljø på modning guttene Espen Arnakke trening.
Jantes lov er blitt forstått som en adfærdskodeks for sosialreglene i den skandinaviske kultursfæren. Koden skyldes for det meste sin tvetydighet for publikum generelt på grunn av sin ambivalens: det betraktes positivt av noen som en begrensning av egoistisk strever for suksess; andre ser Jante lov som undertrykkelse av individualitet og personlig utvikling.
I et antropologisk perspektiv Janteloven kan indikere en mulig typisk skandinavisk selvbeherskelse i sosial interaksjon: lagt på dagen beskjedenhet unngår misunnelse og sikrer suksess for det kollektive.
de.wikipedia.org/wiki/Janteloven

Men alt som ikke forklare hvorfor danskene selv som de lykkeligste menneskene i verden er ikke bare et sosialt progressive, men i tillegg til nordmennene. Et svar kan være Christian Bjørnskov, forsker ved Universitetet i Aarhus sa: "Danmark og Norge er de landene der den største tillit til andre mennesker der" I de to landene 70 prosent av de spurte vil si at folk flest I resten av verden er det bare 30 prosent. Tillit er noe som du lærer fra fødselen, en kulturell tradisjon, men i Danmark er det velbegrunnet, sier Christian Bjørnskov. Loven er tydelig formulert og adlyd, administrasjonen fungerer godt og transparent, korrupsjon er sjelden. Det antas at alle handler riktig. Klaus Pedersen bekrefter dette: "Jeg gjør bare forretninger ved håndtrykk."
Klaus har bodd i Sveits i noen år, hvor skattene er mye lavere og de sosiale fordelene er lavere. Lykkerapporten setter Sveits i fjerde plass og femte i SPI 2017. Stiene til lykke er åpenbart veldig forskjellige.

Social Progress Index - glad?

The Social Progress Index (SPI) er siden 2014 beregnet av en forskningsgruppe ledet av økonomiprofessor Michael Porter ved Harvard Business School for alle land i verden, der tilstrekkelige data er tilgjengelige; i år 2017 var 128-landene. et vell av studier av internasjonale organisasjoner og institusjoner til levealder, helse, helsestell, vann og sanitær, bolig, sikkerhet, utdanning, informasjon og kommunikasjon, miljø, menneskerettigheter, frihet, toleranse og inkludering er grunnlaget. Tanken er å ha motstykke til bruttonasjonalprodukt (BNP), som bare måler et lands økonomiske suksess, men ikke sosial utvikling. Indeksen er utgitt av den ideelle organisasjonen Social Progress avgjørende, basert på arbeidet til Amartya Sen, Douglass North og Joseph Stiglitz og ønsker å bidra til oppnåelse av bærekraftig utvikling.
Danmark har den høyeste sosiale fremgangen med 90,57-poeng, etterfulgt av Finland (90,53), Island og Norge (hver 90,27) og Sveits (90,10). Danmark har gode resultater på alle områder, unntatt når det gjelder helse og forventet levetid, som er gjennomsnittlig rundt 80,8 år, i nabolandet Sverige er det 82,2. Studier tyder på at Danmarks høyere tobakk og alkoholforbruk er skyld.

Alpe-republikken taper et sted i forhold til året før, men teller fortsatt til den lille sirkelen av de landene med svært høy sosial utvikling. For å tilfredsstille grunnleggende menneskelige behov klarer Østerrike selv å rangere 5. I tillegg til tilgjengeligheten av rimelig bolig og personlig sikkerhet inkluderer denne kategorien også tilgang til drikkevann og sanitære fasiliteter. I de to andre hovedkategorierne "Velfungerende grunnleggende" og "Muligheter og muligheter" er Østerrike rangert 9 og 16. Til tross for det meget positive samlede resultatet ligger Østerrike under forventet verdi på enkelte områder. Hvis BNP sammenlignes med graden av sosial utvikling, er det et klart behov for å ta opp, særlig når det gjelder likestilling og utdanning, samt sosial toleranse.
Med 64,85 Social Progress Indexs samlede poengsum på 100-poeng ser vi en svak forbedring på årsbasis (2016: 62,88-poeng). Selv om den globale sosiale fremgangen foregår, varierer det betydelig i alvorlighetsgrad og hastighet, avhengig av regionen. The Social Progress Index har analysert 128-landene over hele verden for 50 sosiale og miljømessige faktorer.
www.socialprogressindex.com

Foto / Video: Shutterstock.

Skrevet av Sonja Bettel

Legg igjen en kommentar