Media negativitet

"Vi må se nærmere på måten (negative) nyheter presenteres i media, samt hyppigheten av kontakt med nyhetene, for å hindre at folk blir påvirket av negativitet."

Fra studien Er nyhetene oss ulykkelige?, 2019

Du kommer avslappet til ankomsthallen på togstasjonen i byen din og ser frem til å komme hjem avslappet. Allerede der flimrer imidlertid bilder av de siste katastrofene på infoskjermer, noe som neppe kan unngås. Det ene dramaet følger det neste, økende nye koronainfeksjoner veksler med naturkatastrofer, rapporter om kriger, terrorangrep, attentater og korrupsjonsskandaler. Det ser ut til å ikke være noen unnslippe for det haster med den negative informasjonsoverbelastningen – og ingen svar på spørsmålet "Hva nå?".

Dette fenomenet har mange bakgrunner, som har blitt grundig undersøkt av et bredt spekter av vitenskapelige disipliner. Resultatene er ofte motstridende og nøkterne, og det er knapt noen funn som anses å være pålitelige. Det som imidlertid er sikkert, er at utvalget av det som blir nyheter oppstår i et komplekst felt av avhengigheter. Enkelt sagt kan man si at media må finansiere seg selv og i denne sammenheng er sentralt avhengig av politikk og næringsliv. Jo flere lesere man kan nå, jo større er sjansene for å kunne sikre seg finansiering.

Hjernen klargjort for fare

For å vekke mest mulig oppmerksomhet så raskt som mulig ble prinsippet i det lengste fulgt: «bare dårlige nyheter er gode nyheter». At negativitet fungerer utmerket i denne forbindelse har mye å gjøre med måten hjernen vår fungerer på. Det antas at på grunn av evolusjonen representerte den raske erkjennelsen av fare en viktig overlevelsesfordel, og at hjernen vår derfor er formet deretter.

Spesielt våre eldste hjerneregioner som hjernestammen og det limbiske systemet (spesielt hippocampus med sine sterke forbindelser til amygdala) reagerer raskt på emosjonelle stimuli og stressfaktorer. Alle inntrykk som kan bety fare eller frelse fører allerede til reaksjoner lenge før våre andre deler av hjernen rekker å sortere informasjonen som er absorbert slik. Ikke bare har vi alle refleks til å reagere sterkere på negative ting, det er også godt dokumentert at negativ informasjon behandles raskere og mer intensivt enn positiv informasjon og som regel huskes bedre. Dette fenomenet kalles "negativitetsbias".

Bare sterk emosjonalitet gir en sammenlignbar effekt. De kan også brukes til å fokusere oppmerksomheten raskt og intensivt. Vi blir rørt av det som kommer nær oss. Hvis noe er langt unna, spiller det automatisk en underordnet rolle for hjernen vår. Jo mer direkte vi føler oss påvirket, jo mer intenst reagerer vi. Bilder har for eksempel sterkere effekt enn ord. De skaper en illusjon av romlig nærhet.

Rapporteringen følger også denne logikken. Lokale nyheter kan også være "positive" fra tid til annen. En brannmann kjent for alle i byen kan være nyhetsverdig i en lokal avis når han eller hun redder en nabos kattunge fra et tre. Men hvis en hendelse er langt unna, trengs sterkere insentiver som overraskelse eller sensasjon for å bli klassifisert som relevant i hjernen vår. Disse effektene kan observeres utmerket i blant annet tabloidmedienes verden. Denne logikken har imidlertid vidtrekkende konsekvenser for verdensanliggender og for oss som individer.

Vi oppfatter verden mer negativt

Det resulterende fokuset på blant annet negativ rapportering har klare konsekvenser for hver enkelt. Et verktøy som ofte siteres angående vår oppfatning av verden er «kunnskapstesten» utviklet av den svenske helseforskeren Hans Rosling. Gjennomført internasjonalt i over 14 land med flere tusen mennesker, fører det alltid til samme resultat: Vi vurderer situasjonen i verden langt mer negativt enn den faktisk er. I gjennomsnitt er mindre enn en tredjedel av de 13 enkle flervalgsspørsmålene besvart riktig.

Negativitet - Frykt - Avmakt

Nå kunne man anta at en negativ oppfatning av verden også kunne øke viljen til å endre noe og bli aktiv selv. Resultatene fra psykologi og nevrovitenskap tegner et annet bilde. Studier av de psykologiske konsekvensene av negativ rapportering viser for eksempel at etter å ha sett negative nyheter på TV, øker også negative følelser som angst.

En studie viste også at de målbare effektene av negativ rapportering bare returnerte til den opprinnelige tilstanden (før nyhetsforbruk) i studiegruppen som senere ble ledsaget av psykologiske intervensjoner som progressiv avspenning. De negative psykologiske effektene vedvarte i kontrollgruppen uten slik støtte.

Medienegativitet kan også ha motsatt effekt: følelsen av maktesløshet og hjelpeløshet øker, og følelsen av å kunne gjøre en forskjell går tapt. Hjernen vår går inn i en "mental krisemodus", biologien vår reagerer med stress. Vi lærer ikke hva vi kan gjøre for å endre noe. Vi lærer at det ikke er noen vits i å konfrontere hverandre.

Å bli overveldet gjør deg immun mot argumenter, mestringsstrategier er alt som skaper en illusjon av trygghet, som: å se bort, unngå nyheter generelt ("nyhetsunnvikelse"), lengte etter noe positivt ("eskapisme") - eller til og med støtte i et fellesskap og/eller ideologi – opp til konspirasjonsteorier.

Negativitet i media: hva kan egentlig gjøres?

Løsninger kan finnes på ulike nivåer. På det journalistiske nivået ble tilnærmingene «Positiv journalistikk» og «Konstruktiv journalistikk» født. Felles for begge tilnærmingene er at de ser på seg selv som en motbevegelse til «negativitetsskjevheten» i klassisk medierapportering, og at begge er avhengige av løsninger basert på prinsippene om «positiv psykologi». Sentralt står derfor prospekter, løsninger, ideer om hvordan man kan håndtere de mangfoldige utfordringene i en stadig mer kompleks verden.

Men det finnes også individuelt mer konstruktive løsninger enn mestringsstrategiene nevnt ovenfor. En velkjent tilnærming som har vist seg å fremme optimisme og redusere «negativitetsskjevheten» finnes i den såkalte mindfulness-praksisen – som også har kommet til uttrykk i en rekke terapeutiske tilnærminger. Det er alltid essensielt å skape så mange muligheter som mulig for å bevisst forankre seg i «her og nå». Teknikkene som brukes spenner fra pusteøvelser, ulike former for meditasjon til fysiske øvelser. Med litt øvelse kan en av hovedårsakene til overdrevne krav og den resulterende hjelpeløsheten motvirkes på lang sikt - i hvert fall så lenge årsaken til det individuelt opplevde stresset faktisk kan finnes utenfor og ikke går tilbake til dypt- sittende tidligste avtrykk: det ofte så altomfattende stresset som oppleves i ens egen kropp, som stadig følger med samfunnet vårt i dag.

Foto / Video: Shutterstock.

Skrevet av Clara Landler

Legg igjen en kommentar