Dårlige nyheter

Nyttårsaften i Köln: I en mengde på stasjonens forgård i Köln er det angrep på kvinner. I nyheten er det snakk om menn "med et nordafrikansk utseende", antar det raskt at det kan fungere som asylsøkere. For dager til slutt vises spekulative rapporter, sosiale medier diskutert hardt, følelser mot flyktninger oppvarmet. Et par dager senere, utgitt Köln politiet fakta: 821 annonsene var straffbare handlinger i nyttårsaften, 30 mistenkte ble identifisert, hvorav 25 kom fra Marokko eller Algerie. 15s mistenkte var asylsøkere.

Bare dårlige nyheter

Velkommen til media-galskapen! "Bare dårlige nyheter er gode nyheter" er et motto i journalistikken. Det beskriver prinsippet om at historier bare selger godt hvis de er basert på en konflikt eller en dramatisk situasjon. Å være hos asylsøkere: Siden tiotusenvis av flyktninger har nådd Østerrike i de siste årene, stopper negative rapporter ikke. IS-krigere skulle bli introdusert i flyktningstrømmene, ble det sagt etter angrepene fra Paris. Kriminalitet stiger, er grunnleggende tenor for mange medier.
Ulf Küch, leder for Federal tysk detektiv i Niedersachsen, er i sin bok "Soko asyl" konkluderer: "Andelen kriminelle som har kommet inn i landet med flyktninger til Tyskland er ikke en prosent høyere enn andelen av kriminelle på tysk Befolkning. "Men for mange medier er ikke interessert i fakta, og foretrekker å fokusere på dårlige nyheter. Påvirkningene på mediekonsumenter er håroppdragende.

"Vi har forespørsler om å rapportere om innbrudd i Øst-Østerrike, fordi kriminaliteten eksploderte der. Vi så på statistikken og fant ut: Det er ikke sant. "

"Vi har mottatt forespørsler om å rapportere nedgang i østlige Østerrike, fordi kriminalitet eksplodere der", sier Heidi Lackner, ansvarlig for ORF kringkasting "på scenen". "Vi så på statistikken og funnet: Det er ikke sant." Faktisk har kriminalitet i Wien falt de siste årene: I første halvår 2015 det var å 22 prosent færre innbrudd og opp til 81 prosent (avhengig av type lovbrudd) mindre Kriminalitet enn i fjor. Lackner kom til konklusjonen: "Ikke kriminaliteten har økt, men den subjektive trusselfølelsen. Fordi folk leser tabloids som er gratis på t-banen, og hvor innbrudd, mord og vold er de eneste emnene. "

persepsjon

"Vi skjønner ikke hvordan verden skifter til det bedre"
Den svenske universitetsprofessor Hans Rosling utviklet seg gjennom årene 90er kalles uvitenhet test der kommer det til spørsmål om grunnleggende globale tall som fattigdom, levealder og inntektsfordeling. Testen har allerede blitt utført i enkelte land, og resultatet er for det meste likt: Situasjonen på planeten anses å være for pessimistisk. For eksempel er gjennomsnittlig levetid over hele verden 70 år, men mer enn halvparten av respondentene tappede 60 år. Den globale leseferdighetsraten i dag er 80 prosent - men bare en tredjedel av de tolvte kan forestille seg det. Bare sju prosent av amerikanerne og 23 prosent av svenskene visste at andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom verdens befolkning har halvert siden 1990 og ikke doblet, som rundt halvparten trodd. Faktum er at fattigdom faller i nesten alle land, samt befolkningsvekst og spedbarnsdødelighet. Forventet levetid og leseferdighet er derimot økende. "Men de fleste i Vesten skjønner ikke hvor raskt og dypt resten av verden skifter," sier Rosling, "veldig ofte til det bedre." Tøylesløs pessimisme i Vesten holder Rosling i Spiegel intervju for "lat tenkning at fordi uansett alt går til helvete, det frigjør å gjøre noe."

Dårlige nyheter: Factor tabloid aviser

Frilansjournalisten Renate Haiden jobbet for den østerrikske dagbladet for kort tid og rapporterer: "Det viktigste var overskriftene, som redaktør Wolfgang Fellner personlig sjekket. De måtte være enkle og raske å lese, innholdet i artikkelen hadde ingen betydning. "Haiden sluttet jobben etter en kort stund fordi hun følte samarbeidet som" ikke takknemlig ". "I pressesalen var spesielt veldig unge, ufaglært ansatte. Jeg ble behandlet som lærling til tross for min arbeidserfaring. "
Kanskje er det også på grunn av slike omstendigheter at journalister ikke har et godt omdømme i det offentlige: I spørreundersøkelser om profesjonelle gruppers troverdighet, møtes mediefolk regelmessig i baksetet.

"Det viktigste var overskriftene, innholdet i artikkelen spilte ingen rolle."
Renate Haiden, tidligere redaktør av dagbladet Österreich

Meldinger tegner et feil bilde

En 2015 RTL bestilt Forsa undersøkelse i Tyskland viste at nesten halvparten av respondentene fant den daglige nyheter til negative: 45 prosent av respondentene sa TV-nyheter var "for konflikt," kjent 35 prosent, de gjorde TV Nyheter Frykt 80 Prosent Ønskede Løsninger. Manipulert og negative meldinger kan raskt føre til håpløshet, til følelsen av at ingenting i på lesere og seere - tilsynelatende dyster - for å endre tilstanden i verden (se intervju). 2.500 amerikanere ble intervjuet for en studie av den amerikanske radiostasjonen NPR i samarbeid med Robert Wood Johnson Foundation og Harvard School of Public Health. En fjerdedel av respondentene sa at de hadde blitt stresset i forrige måned, og kalte dem den største årsaken til nyhetskonsumet.

Men sannheten er forskjellig fra hva mange medier har sagt: Canadian Steven Pinker, en evolusjonær psykolog ved Harvard University, fant at vold har fortsatt å avta gjennom historien. «All slags vold: kriger, mord, tortur, voldtekt, vold i hjemmet,» sa Pinker, som også påpeker at nyheten ville male et falskt bilde. "Når du slår på TV-nyhetene, hører du bare om ting som har skjedd. Du vil ikke høre en reporter si, "Jeg rapporterer bor fra en storby hvor det ikke er borgerkrig. Så lenge volden ikke har gått ned til null, vil det alltid være nok grusomhet å fylle kveldsnyheter. "
Den svenske universitetsprofessor Hans Rosling viser med sin uvitenhetstest om hvordan negative overskrifter forvrenger oppfatningen av verden (se informasjonsboks).

"Det som trengs er lyse flekker, alternativer og nye ledere."

Løsningsorientert og konstruktivt vs. Dårlige nyheter

I begynnelsen av 1970'ene var futurologen Robert Jungk av den oppfatning at journalister alltid skulle rapportere på begge sider av mynten. De bør avsløre klager, men også presentere løsninger. Dette er også grunnlaget for løsningsorientert eller konstruktiv journalistikk, som Ulrik Haagerup, leder av den danske kringkastingsavdelingen, bidro til å forme. Haagerup ser spesielt etter konstruktive tilnærminger i hans nyhetsprogrammer som gir folk håp. Målet hans er å skildre hele virkeligheten i stedet for bare å notere de dårlige nyhetene av dagen. "God journalistikk betyr å se verden med begge øynene," sa Haagerup. Konseptet fungerer, karakterene har steget.
"Når media fokuserer permanent og utelukkende til verdens problemer og for å lete etter den skyldige, er det vår oppfatning av verden bare fra problemer skyldige og fiendebilder", er Doris Rasshofer, tidligere sjefredaktør for magasinet løsningsorienterte "Bestseller" overbevist , "Det som trengs er lyspunkter, alternativer og nye rollemodeller som fokuserer på å løse utfordringene fokus," journalisten avslutter. "Og det tar medier som rapporterer det."

Intervju med Univ.-Prof. Dr. Jörg Matthes er direktør for Institutt for journalistikk og kommunikasjonsvitenskap ved Universitetet i Wien

Hvordan påvirker negative overskrifter samfunnet?
Jörg Matthes: Folk som ofte forbruker negative nyheter, vurderer den generelle situasjonen om kriminalitet eller terror som mer alvorlig og mer alvorlig enn andre. Den faktiske faresituasjonen er overskattet.

Hvorfor er så mange medier fokusert på negative nyheter?
Matthes: Meldinger om problemer er mer nyhetsverdige og forbrukes mer enn positive nyheter. I løpet av evolusjonen var vi programmert som å oppdage og vekt negativ informasjon mer positivt enn positiv, fordi det sikret vår overlevelse.

Undersøkelser sier at mange mennesker vil ha mindre negative nyheter.
Matthes: Likevel, hvis du gir dem så mange negative som positive nyheter, ville disse menneskene fokusere mer på det negative. Det handler også om tilbud og etterspørsel - det er ingen tilfeldighet at Kronen Zeitung er den mest avleste avisen i Østerrike. Så du kan ikke klandre media alene for negative nyheter.

Hva synes du om løsningsorientert journalistikk?
Matthes: Selvfølgelig er det fornuftig å se etter en konstruktiv tilnærming til nyheter og ikke la mediene forbrukerne alene med problemene i vår tid. Løsningsorientert journalistikk er imidlertid tidkrevende og trenger ressurser. Befolkningen og politikerne må være oppmerksomme på at dette ikke er gratis. God journalistikk har sin pris.

Foto / Video: Shutterstock.