in , , ,

Copyright Policy - Hvor rettferdig er Internett?

I 1989 ble grunnlaget for den digitale nettverksalderen lagt på CERN i Genève. Det første nettstedet gikk online på slutten av 1990. Over 30 år senere: hva er igjen av den opprinnelige digitale friheten?

Copyright Policy - Hvor rettferdig er Internett?

Grunnlaget for dagens pyramide av behov, sies det spøkefullt, er ikke lenger fysiske behov, men batteri og WLAN. Internett har faktisk blitt en integrert del av de fleste menneskers liv. Men den fantastiske online verden har sin mørke side: hatinnlegg, nettkriminalitet, terrorisme, forfølgelse, malware, ulovlige kopier av opphavsrettsbeskyttede verk og mye mer ser ut til å gjøre verdensomspennende internett til et farlig sted.
Ikke rart at EU stadig oftere prøver å regulere dette stedet med lover.

Omstridt opphavsrettslovgivning

Den første tingen er copyright. I mange år har det vært mye diskusjon om hvordan forfattere kan beskyttes og betales tilstrekkelig i den digitale tidsalderen mot ulovlig kopiering av verkene deres. Minst like lenge er det en ubalanse mellom reklamen og etikettene og forlagene. I lang tid sov de gjennom det faktum at publikum hadde migrert til Internett og ikke lenger bare konsumerte det, men også designet det selv - med utdrag av andres verk. Da salget kollapset ba de om å dele i inntektene på nettplattformene. Brukerne krever opphavsrett som oppfyller dagens tekniske og sosiale virkelighet.

Etter en lang, tøff kamp har det dukket opp et EUs copyright-direktiv som skaper problemer. Problem nummer én er den tilhørende opphavsrettsloven, som gir presseutgivere den eksklusive retten til å gjøre produktene sine offentlig tilgjengelige i en viss periode. Dette betyr at søkemotorer, for eksempel, bare kan vise lenker til artikler med "enkeltord". For det første er dette juridisk uklart, for det andre er hyperkoblinger et avgjørende element i World Wide Web, og for det tredje har tilleggsrettslovgivning i Tyskland, der den har eksistert siden 2013, ikke brakt den håpefulle inntekten for utgivere. Google truet med å ekskludere tyske forlag og fikk deretter en gratis lisens for Google Nyheter.

Problem nummer to er artikkel 13. I følge dette må innholdet sjekkes for brudd på opphavsretten før det blir publisert på sosiale nettverk. Dette er faktisk bare mulig med opplastningsfiltre. Disse er vanskelige å utvikle og dyre, sier Bernhard Hayden, copyright-ekspert i borgerrettighetsorganisasjonen episenter.verk: "Mindre plattformer vil derfor måtte spille innholdet sitt gjennom filtrene til store plattformer, noe som vil føre til en sentral sensurinfrastruktur i Europa." I tillegg kan ikke filtre skille om innhold virkelig bryter copyright eller under en dispensasjon som satire, sitat etc. faller. Disse unntakene varierer også avhengig av EUs medlemsland. En "varsel og ta ned" løsning som den i USA ville være mye mer nyttig, sier Bernhard Hayden, der plattformer bare må fjerne innhold når en myndighet blir bedt om å gjøre det.

Avstemningen om opphavsrettsdirektivet gikk snarere inn for de kontroversielle nye reglene. Den nasjonale juridiske situasjonen avgjøres av EUs medlemsland selv, så det vil ikke være noen generelt gjeldende løsning for hele EU-området.

Glassmannen

Neste motgang for telekommunikasjon er rett rundt hjørnet: E-Evidence-forordningen. Dette er et utkast fra EU-kommisjonen om grenseoverskridende tilgang til brukerdata. Hvis jeg som østerriker er mistenkt for eksempel for en ungarsk myndighet for "hjelp til ulovlig migrasjon", dvs. støtte til flyktninger, kan hun be mobilnettoperatøren min overlevere telefonforbindelsene mine - uten en østerriksk domstol. Tilbyderen vil da måtte sjekke om dette er lovlig eller ikke. Dette vil bety privatisering av lovhåndhevelse, kritiserer ISPA - Internett-leverandører Østerrike, Informasjonen måtte også gis i løpet av få timer, men mindre tilbydere har ikke en juridisk avdeling døgnet rundt og kan derfor bli dyttet ut av markedet veldig raskt.

I løpet av sommeren 2018 utviklet EU-kommisjonen også en forskrift for å bekjempe terrorinnhold, selv om direktivet om terrorbekjempelse først trådte i kraft i april 2017. Også her bør tilbydere være forpliktet til å fjerne innhold i løpet av kort tid uten å definere nøyaktig hva terrorinneholdet er.
I Østerrike forårsaket endringen av loven om militær autorisasjon nylig spenning, som er ment å gjøre det mulig for militæret å utføre personlige kontroller i tilfelle "fornærmelser" fra den føderale hæren og be om informasjon om data om mobiltelefon og internettforbindelse. Det neste trinnet vil sannsynligvis være et lovutkast om bruk av virkelige navn og andre nasjonale overvåkningsinstrumenter som kan begrense grunnleggende rettigheter, sier administrerende direktør for foreningen epicenter.works. "I Østerrike så vel som på EU-nivå må vi sjekke alle lover som er under vurdering," sa Thomas Lohninger.

SME vs. Nettverksgiganter

Internett-brukere, det vil si alle av oss, bør også være oppmerksomme, for i de fleste tilfeller har rettshåndhevelsesbyråer eller store, globalt aktive internettbedrifter nytte av nye internett- og telelov. De betaler ikke engang skatt i den grad mindre selskaper må. Dette skal nå endres med en digital skatt, ifølge hvilken Facebook, Google, Apple og Co må betale skatt der kundene deres bor. Noe som dette vurderes på EU-nivå; den østerrikske regjeringen har kunngjort sin egen raske løsning. Hvor fornuftig dette er, om det er forenlig med eksisterende lover og om det vil fungere er fortsatt åpent.

Mislykket juridisk situasjon

I alle fall er en ting tydelig: nettets lovlige begrensninger er lite nyttig for den enkelte bruker. Saken om Sigrid Maurer, som ble seksuelt misbrukt via Facebook og må betale en heftig erstatning etter publiseringen av den påståtte plakaten, men ikke kan forsvare seg mot overgrepet, viser at virkelighetsloven henger langt etter når det gjelder hat på nettet , Journalisten Ingrid Brodnig, som har skrevet bøker om hat og løgn på nettet, antyder derfor at store internettbedrifter krever mer åpenhet: ”En tidlig utopi av internett var at det ville gjøre oss til et mer åpent samfunn. Faktisk er det bare brukerne som er transparente, effektene av algoritmene på samfunnet er ikke. ”Det skal for eksempel være mulig at forskere kan undersøke dem slik at vi kan finne ut hvorfor bestemte søkeresultater eller innlegg i sosiale nettverk vises i en bestemt rekkefølge. For at de store plattformoperatørene ikke blir enda større og kraftigere, vil det også være nødvendig med en strengere tolkning av konkurranselovgivningen.

Foto / Video: Shutterstock.

Skrevet av Sonja Bettel

Legg igjen en kommentar