Backup for å overleve

av Robert B. Fishman

Frøbanker lagrer genetisk mangfold for menneskelig ernæring

Rundt 1.700 gen- og frøbanker rundt om i verden sikrer planter og frø for menneskelig ernæring. "Seed safe" fungerer som en backup Svalbard frøhvelv på Svalbard. Frø fra 18 forskjellige plantearter lagres der ved minus 5.000 grader, inkludert mer enn 170.000 XNUMX prøver av risvarianter. 

I 2008 hadde den norske regjeringen en boks med riskorn fra Filippinene lagret i tunnelen til en tidligere gruve på Svalbard. Dermed begynte byggingen av et reservat for mat til menneskeheten. Siden klimakrisen har endret forutsetningene for landbruket stadig raskere og det biologiske mangfoldet raskt minker, har skattekammeret av genetisk mangfold i Svalbard frøhvelv blitt viktigere og viktigere for menneskeheten. 

Landbruksbackup

"Vi bruker bare en veldig liten del av de spiselige plantevariantene til kostholdet vårt," sier Luis Salazar, talsmann for Crop Trust i Bonn. For eksempel, for 120 år siden, dyrket bønder i USA fortsatt 578 forskjellige typer bønner. I dag er det bare 32. 

Det biologiske mangfoldet minker

Med industrialiseringen av jordbruket forsvinner stadig flere varianter fra åkrene og fra markedet over hele verden. Resultatet: Kostholdet vårt avhenger av færre og færre typer planter, noe som gjør det mer utsatt for feil: monokulturer leker ut jorda komprimert av tunge maskiner og skadedyr som lever av individuelle avlinger sprer seg raskere. Bøndene bruker mer gift og gjødsel. Agentrester forurenser jord og vann. Det biologiske mangfoldet fortsetter å avta. Insektens død er bare én konsekvens av mange. En ond sirkel.

Ville varianter sikrer nytteplantenes overlevelse

For å bevare varianter og avlingsarter og finne nye, koordinerer Crop Trust "Crop Wild Relative Project"- et avls- og forskningsprogram om matsikkerhet. Oppdrettere og forskere krysser ville sorter med vanlige avlinger for å utvikle spenstige nye sorter som tåler konsekvensene av klimakrisen: varme, kulde, tørke og annet ekstremvær. 

Planen er langsiktig. Utviklingen av en ny plantesort alene tar omtrent ti år. I tillegg kommer måneder eller år for godkjenningsprosedyrer, markedsføring og formidling.

 "Vi utvider det biologiske mangfoldet og bidrar til å gjøre det tilgjengelig for bønder," lover Luis Salazar fra Crop Trust.

Bidrag til småbønders overlevelse

Spesielt småbrukere i det globale sør har ofte bare råd til dårlig og lavtavkastende jord og har vanligvis ikke penger til å kjøpe de patenterte frøene til landbruksselskapene. Nye raser og gamle upatenterte varianter kan redde levebrød. På denne måten gir gen- og frøbankene og Crop Trust et bidrag til mangfoldet av landbruk, biologisk mangfold og næring til den voksende verdensbefolkningen. 

I sin Agenda 2030, FN 17 mål for bærekraftig utvikling satt i verden. «Slutt sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk», er mål nummer to.

Crop Trust ble grunnlagt i henhold til "International Treaty on Plant Genetic Resources for Food and Agriculture" (Plant Treaty). For 20 år siden ble 143 land og EU enige om ulike tiltak for å beskytte og bevare mangfoldet av plantesorter i landbruket.

Rundt 1700 gen- og frøbanker over hele verden

De 1700 statlige og private gen- og frøbankene rundt om i verden lagrer prøver av rundt syv millioner genetisk forskjellige avlinger for å bevare dem for ettertiden og gjøre dem tilgjengelige for oppdrettere, bønder og vitenskap. De viktigste av disse er korn, poteter og ris: rundt 200.000 XNUMX ulike ristyper er hovedsakelig lagret i Asias gen- og frøbanker.  

Der frøene ikke kan lagres, dyrker de plantene og tar vare på dem slik at ferske frøplanter av alle varianter alltid er tilgjengelige.

Crop Trust knytter disse institusjonene sammen. Trusttalsmann Luis Salazar kaller mangfoldet av arter og varianter «grunnlaget for kostholdet vårt».

En av de største og mest mangfoldige av disse genbankene driver dette Leibniz Institute for Plant Genetics and Crop Plant Research IPK i Sachsen-Anhalt. Forskningen hans tjener blant annet «den forbedrede tilpasningsevnen til viktige kulturplanter til de skiftende klimatiske og miljømessige forholdene».

Klimakrisen endrer miljøet raskere enn dyr og planter kan tilpasse seg. Frø- og genbankene blir derfor stadig viktigere for mat til verden.

Klimaet endrer seg raskere enn avlingene kan tilpasse seg

Selv frøbankene kan knapt beskytte oss mot konsekvensene av endringene som vi mennesker forårsaker på jorden. Ingen vet om frøene fortsatt vil trives etter år eller tiår med lagring under de svært forskjellige klimatiske forholdene i fremtiden.

Mange ikke-statlige organisasjoner er kritiske til deltakelsen fra landbruksgrupper som Syngenta og Pioneer i Beskjær tillit. De tjener pengene sine med genmodifiserte frø og med patenter på frø, som bøndene da kun kan bruke mot høye lisensavgifter. 

Misereor-talsmann Markus Wolter roser fortsatt initiativet til den norske regjeringen. Denne viser med Svalbard frøhvelv hvilken skatt menneskeheten har med frø fra hele verden. 

Skattekiste for alle 

I frøhvelvet kan ikke bare selskaper, men alle frø lagres gratis. Som et eksempel nevner han Cherokee, et First Nations-folk i USA. Men det er enda viktigere at menneskehetens frø blir bevart in sito, det vil si på åkrene. For ingen vet om de lagrede frøene fortsatt vil trives etter tiår under helt andre klimatiske forhold. Bønder trenger fritt tilgjengelig frø som er tilpasset deres lokale forhold og som de kan videreutvikle på åkrene sine ute. Men i lys av stadig strengere godkjenningsbestemmelser for frø, blir dette stadig vanskeligere, advarer Stig Tanzmann, frøekspert i organisasjonen «Brød for verden». Det finnes også internasjonale traktater som UPOV, som begrenser utveksling og handel med frø som ikke er patentert.

Gjeldsbinding for patenterte frø

I tillegg, ifølge en Misereor-rapport, må flere og flere bønder sette seg i gjeld for å kjøpe patenterte frø – vanligvis i en pakke med riktig gjødsel og plantevernmiddel. Dersom avlingen da skulle vise seg å bli mindre enn planlagt, ville ikke bøndene lenger kunne betale tilbake lånene. En moderne form for gjeldsbinding. 

Stig Tanzmann observerer også at de store frøselskapene i økende grad inkorporerer gensekvenser fra andre planter eller fra egen utvikling inn i eksisterende frø. Dette gjør dem i stand til å ha dette patentert og samle inn lisensavgifter for hver bruk.

For Judith Düesberg fra den ikke-statlige organisasjonen Gen-Ethischen Netzwerk kommer det også an på hvem som har tilgang til frøbankene om nødvendig. I dag er dette hovedsakelig museer som «gjør lite for matsikkerhet» Hun gir eksempler fra India. Der prøvde oppdrettere å avle frem tradisjonelle, ikke-genmodifiserte bomullsvarianter, men fant ikke de nødvendige frøene noe sted. Det ligner på risdyrkere som jobber med flombestandige varianter. Dette beviser også at frø må bevares, spesielt på åkrene og i bøndenes hverdag. Kun ved bruk i åkrene kan frøene tilpasses raskt skiftende klima og jordforhold. Og de lokale bøndene vet best hva som trives på jordene deres.

Info:

Gen-etisk nettverk: Kritisk til genteknologi og internasjonale frøselskaper

MASIPAG: Nettverk av mer enn 50.000 XNUMX bønder på Filippinene som dyrker ris selv og utveksler frø med hverandre. På denne måten gjør de seg uavhengige av de store såkornselskapene