Alternativ
De to bioteknologiselskapene Corteva og Bayer har samlet hundrevis av patentsøknader på planter de siste årene. Corteva har innlevert 1.430 patenter - mer enn noe annet selskap - på anlegg som bruker nye metoder Genetic Engineering ble brukt. En felles internasjonal forskning av GLOBAL 2000, Friends of the Earth Europe, Corporate Europe Observatory (CEO), ARCHE NOAH, IG Saatgut – interessegruppe for GMO-fritt frøarbeid og Wiens Arbeidskammer undersøker denne flommen av patenter på bakgrunn av for tiden diskutert deregulering av EUs genteknologilov med nært forestående unntak for ny genteknologi (NGT). "Det økende antallet patentsøknader for å øke fortjenesten av disse NGT-metodene avslører selskapenes dobbeltspill," sier forfatterne av rapporten publisert i dag. "Kjemi- og frøselskaper ønsker forenklet tilgang til EU-markedet for sine NGT-planter og NGT-frø og får dermed enda større kontroll over bønder, planteforedling og matsystemet vårt."
Corteva og Bayer kontrollerer patentvirksomheten i landbruket
Bioteknologiselskaper som Corteva og Bayer berømmer nye genteknologiske prosesser som "naturlige" prosesser som ikke kan oppdages og bør derfor være unntatt fra EUs sikkerhetskontroller og merkingsbestemmelser for genmodifiserte matvarer. Samtidig forbereder de ytterligere NGT-patentsøknader for å sikre sine tekniske nyvinninger og dermed utvide smutthullene i patentretten.
Landbruksbioteknologilisensiering er en lukrativ virksomhet i vekst. Corteva (tidligere Dow, DuPont og Pioneer) og Bayer (eier av Monsanto) kontrollerer allerede 40 prosent av det globale industrielle frømarkedet. Corteva har innlevert rundt 1.430 patenter på NGT-anlegg over hele verden, Bayer/Monsanto 119. Begge selskapene har også inngått vidtrekkende lisensavtaler med forskningsinstituttene som utviklet teknologiene. Corteva dominerer ikke bare patentlandskapet for NGT-anlegg, men er også det første selskapet med et NGT-anlegg i EU-godkjenningsprosessen. Med dette patentert Mais, som er resistent mot et spesifikt ugressmiddel, ble NGT-metoden CRISPR/Cas brukt i prosessen i tillegg til gammel genteknologi.
Patent på planter og egenskaper
Det kan søkes om patent i EU for produkter og/eller prosesser. Bioteknologiselskaper, for eksempel, søker om patenter som lar dem kreve de respektive genteknologiske prosessene og de spesifikke genetiske egenskapene utviklet av disse prosessene. For eksempel har Corteva patent EP 2893023 for en metode for å endre genomet til en celle (også ved bruk av NGT-applikasjon) og krever immaterielle rettigheter til alle celler, frø og planter som inneholder den samme "oppfinnelsen", det være seg i brokkoli, mais, soyabønner, ris, hvete, bomull, bygg eller solsikke ("produkt-for-prosess-påstander"). Med genteknologi er det nesten umulig å vite nøyaktig hva som er patentert, siden applikasjoner ofte er bevisst brede for å oppnå bredere 'beskyttelse'. Frøselskaper utvisker bevisst forskjellene mellom konvensjonell avl, tilfeldig mutagenese og gammel og ny genteknologi. Siden informasjon om hva som ligger i patentene er lite tilgjengelig, er det vanskelig å finne ut hvilke planter eller egenskaper som er patentert. Oppdrettere, bønder eller produsenter står overfor betydelig juridisk usikkerhet om hva de kan gjøre med plantene de jobber med hver dag, hvilke royalties som må betales for og hva som eventuelt kan føre til en rettssak. Monsanto, nå fusjonert med Bayer, anla 1997 patentsøksmål mot bønder i USA mellom 2011 og 144.
Krav om mangfoldig, klimavennlig landbruk
Konsentrasjon i frømarkedet drevet av patenter vil føre til mindre mangfold. Klimakrisen tvinger oss imidlertid til å gå over til klimarobuste dyrkingssystemer, som krever ikke mindre, men mer mangfold. Patenter gir globale selskaper kontroll over avlinger og frø, begrenser tilgangen til genetisk mangfold og truer matsikkerheten.
«Flere og flere patenter på planter er misbruk av patentrettigheter og setter tilgang til grunnleggende ressurser i landbruk og matproduksjon i fare. Vi krever at smutthull i europeisk patentlovgivning innen bioteknologi og planteavl lukkes snarest og at det lages klare regler som utelukker konvensjonell avl fra patenterbarhet Katherine Dolan fra NOAH'S ARK. Planteforedlere trenger tilgang på genetisk materiale for å utvikle klimavennlige avlinger. Bonden rett til frø må sikres.
– Ny genteknologi i landbruket må fortsatt reguleres etter føre-var-prinsippet. NGT-avlinger må reguleres riktig, med en Identifisering og sikkerhetskontroller for å beskytte menneskers helse og miljøet for å sikre åpenhet og sporbarhet gjennom hele forsyningskjeden for forbrukere og bønder." Brigitte Reisenberger, talskvinne for GLOBAL 2000 genteknologi.
Foto / Video: GLOBAL 2000 / Christopher Glanzl.
