Verden blir bedre, ikke verre!

I de siste århundrene har verdens befolkning steget dramatisk til over syv milliarder mennesker. Mellom 1900 og 2000 var økningen tre ganger høyere enn i all menneskelig historie før - en økning på 1,5 til 6,1 milliarder mennesker på bare 100 år. Men selv her er det positive utviklinger å merke seg. Den årlige vekstraten (grafen) for 2,1-prosent har således allerede falt til 1,2 prosent (2015). Prognosene snakker om en betydelig nedgang til 0,1 prosent til år 2100. I det siste halve århundre bor vi i en verden der befolkningstilveksten faller. Likevel vil den globale befolkningen, selv om den er svakere, se sin 2100 milliarder befolkning krympe, hvoretter verdens befolkning sannsynligvis vil avta.

Forventet levetid har økt raskt siden opplysningen. I den tidlige 19. På 1800-tallet begynte det å øke i industrialiserte land, mens det fortsatt var lavt i resten av verden. I de siste tiårene har global ulikhet gått ned. Siden år 1900 har den globale gjennomsnittlige forventet levetid (grafikk) mer enn doblet og ligger nå rundt 70 år.

En helseindikator er forventet levealder etter alder. 1845 hadde fortsatt betydelige forskjeller: levetid for nyfødte var 40 år og 70 åringer 79 år. I dag er dette spekteret mye mindre - fra 81 til 86. Dette skyldes at sjansen for å dø i en yngre alder har jevnt redusert. Livets likestilling har økt for alle mennesker.

I 1820 var det nesten 1,1 milliarder mennesker i verden, hvorav mer enn 1 milliarder levde i ekstrem fattigdom (under 1.90 dollar om dagen). Siden om 1970 lever vi i en verden hvor antall ikke-fattige mennesker øker, mens antall fattige faller betydelig. 1970 2,2 milliarder mennesker bodde i ekstrem fattigdom, 2015 det var fortsatt 705 millioner, om lag åtte prosent av verdens befolkning. FNs prognoser viser et ytterligere fall til rundt fire prosent i år 2030.

FNs "Sultindikator" måler andelen av befolkningen som forbruker en utilstrekkelig mengde kalorier, noe som vil være nødvendig for den energien som trengs for et aktivt og sunt liv. Det er bare noen få data fra før 1990. Men selv her er det en tendens til å se betydelige fremskritt. Ifølge de nyeste dataene fra Welthunderhilfe, er 795 millioner mennesker (2015) over hele verden rammet av sult.

I de siste 200-årene har det vært en sakte vekst i demokratiene, mange tilbake til autokratiet før andre verdenskrig. Fra 1945 vokste tallet igjen, til det nesten doblet mellom 1989 og 1992 og nådde det høyeste nivået av 2009-demokratier som startet fra 89. Grafen viser befolkningsandelen i henhold til det respektive politiske systemet. Kritiske meninger antar at bare 12,5 prosent av verdens befolkning lever i et fullstendig demokrati.

Det har vært store fremskritt innen utdanning: Var 1800 fortsatt 88 prosent analfabeter, dette tallet 2014 har falt til 15 prosent. Imidlertid er det fortsatt land rundt 30-prosentene med Nigeria, for eksempel. Utdanningsnivået har steget kraftig: grafen viser den høyeste skoletypen i henhold til absolutte tall (bølgen viser også utviklingen av verdensbefolkningen), inkludert IIASA-prognosen til år 2100.