Den store konverteringen: APCC Special Report Structures for a klimavennlig liv

Det er ikke lett å leve klimavennlig i Østerrike. På alle samfunnsområder, fra arbeid og omsorg til bolig, mobilitet, ernæring og fritid, er det nødvendig med vidtrekkende endringer for å gjøre et godt liv mulig for alle på lang sikt uten å gå utenfor klodens grenser. Resultatene av vitenskapelig forskning på disse spørsmålene ble samlet, sett og evaluert av østerrikske toppforskere over en periode på to år. Det var slik denne rapporten ble til, svaret skal gi til spørsmålet: Hvordan kan de generelle samfunnsforholdene utformes på en slik måte at et klimavennlig liv er mulig?

Arbeidet med rapporten ble koordinert av Dr. Ernest Aigner, som også er Scientist for Future. I et intervju med Martin Auer fra Scientists for Future gir han informasjon om rapportens opprinnelse, innhold og mål.

Første spørsmål: Hva er din bakgrunn, hvilke områder jobber du med?

Inntil i fjor sommer var jeg ansatt ved Wiens universitet for økonomi og næringsliv ved Institutt for samfunnsøkonomi. Min bakgrunn er økologisk økonomi, så jeg har jobbet mye med grensesnittet mellom klima, miljø og økonomi - fra ulike perspektiver - og i sammenheng med dette har jeg bare de siste to årene - fra 2020 til 2022 - rapporten "Strukturer for et klimavennlig liv» samredigert og koordinert. Nå er jeg påHealth Austria GmbH" i avdelingen "Klima og helse", der vi jobber med sammenhengen mellom klimavern og helsevern.

Dette er en rapport fra APCC, det østerrikske panelet for klimaendringer. Hva er APCC og hvem er det?

APCC er så å si det østerrikske motstykket til Mellomstatslig panel for klimaendringer, på tysk "World Climate Council". APCC er knyttet til det ccca, dette er senteret for klimaforskning i Østerrike, og dette publiserer APCC-rapportene. Den første, fra 2014, var en generell rapport som oppsummerer tilstanden til klimaforskningen i Østerrike på en slik måte at beslutningstakere og offentligheten blir informert om hva vitenskapen har å si om klimaet i vid forstand. Spesialrapporter som omhandler spesifikke emner publiseres med jevne mellomrom. For eksempel var det en spesialrapport om «Klima og reiseliv», så var det en om temaet helse, og den nylig utgitte «Strukturer for et klimavennlig liv» fokuserer på strukturer.

Strukturer: hva er en "vei"?

Hva er "strukturer"? Det høres fryktelig abstrakt ut.

Akkurat, det er fryktelig abstrakt, og vi har selvfølgelig hatt mange debatter om det. Jeg vil si at to dimensjoner er spesielle for denne rapporten: den ene er at den er en samfunnsvitenskapelig rapport. Klimaforskning er ofte veldig sterkt preget av naturvitenskapen fordi den omhandler meteorologi og geovitenskap og så videre, og denne rapporten er veldig tydelig forankret i samfunnsvitenskapen og argumenterer for at strukturer må endres. Og strukturer er alle de rammebetingelsene som kjennetegner hverdagen og muliggjør bestemte handlinger, gjør visse handlinger umulige, foreslår noen handlinger og har en tendens til ikke å foreslå andre handlinger.

Et klassisk eksempel er en gate. Du vil først tenke på infrastrukturen, det vil si alt fysisk, men så er det også hele det juridiske rammeverket, det vil si de juridiske normene. De gjør gaten om til en gate, og slik er også det juridiske rammeverket en struktur. Da er selvfølgelig en av forutsetningene for å kunne bruke veien å eie bil eller å kunne kjøpe en. I så måte spiller også prisene en sentral rolle, priser og avgifter og subsidier, disse representerer også en struktur.Et annet aspekt er selvsagt om veier eller bruk av veier med bil presenteres positivt eller negativt – hvordan snakker man om det. . Sånn sett kan man snakke om mediale strukturer. Det spiller selvfølgelig også en rolle hvem som kjører de større bilene, hvem som kjører de mindre, og hvem som sykler. I så måte spiller også sosial og romlig ulikhet i samfunnet en rolle – det vil si hvor du bor og hvilke muligheter du har. På denne måten kan man fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv systematisk arbeide seg gjennom ulike strukturer og spørre seg i hvilken grad disse respektive strukturene i de respektive fagområdene gjør et klimavennlig liv vanskeligere eller enklere. Og det var hensikten med denne rapporten.

Fire perspektiver på strukturer

Rapporten er strukturert på den ene siden etter handlingsfelt og på den andre siden etter tilnærminger, bl.a. B. om markedet eller om vidtrekkende sosiale endringer eller teknologiske nyvinninger. Kan du utdype det litt mer?

Perspektiver:

markedsperspektiv: Prissignaler for klimavennlig liv...
innovasjonsperspektiv: sosio-teknisk fornyelse av produksjons- og forbrukssystemer...
Implementeringsperspektiv: Leveringssystemer som legger til rette for tilstrekkelighet og spenstige praksiser og levemåter...
samfunn-natur-perspektiv: forholdet mellom menneske og natur, kapitalakkumulering, sosial ulikhet...

Ja, i den første delen beskrives ulike tilnærminger og teorier. Fra et samfunnsvitenskapelig ståsted er det klart at ulike teorier ikke kommer til samme konklusjon. I så måte kan ulike teorier deles inn i ulike grupper. Vi i rapporten foreslår fire grupper, fire ulike tilnærminger. Den ene tilnærmingen som er mye i den offentlige debatten er fokuset på prismekanismer og på markedsmekanismer. En annen, som får økende oppmerksomhet, men som ikke er like fremtredende, er de ulike forsyningsmekanismene og leveringsmekanismene: hvem som sørger for infrastrukturen, hvem som sørger for det juridiske rammeverket, hvem som leverer tilbudet av tjenester og varer. Et tredje perspektiv som vi har identifisert i litteraturen er fokuset på innovasjoner i vid forstand, det vil si på den ene siden selvfølgelig tekniske aspekter ved innovasjoner, men også alle de sosiale mekanismene som følger med. For eksempel med etablering av elbiler eller e-scootere endres ikke bare teknologien de bygger på, men også de sosiale forholdene. Den fjerde dimensjonen, det er samfunn-natur-perspektivet, det er argumentet om at du må ta hensyn til store økonomiske og geopolitiske og sosiale langsiktige trender. Da blir det klart hvorfor klimapolitikken ikke er så vellykket som man på mange måter skulle håpe. For eksempel vekstbegrensninger, men også geopolitiske situasjoner, demokratisk-politiske spørsmål. Altså hvordan samfunnet forholder seg til planeten, hvordan vi forstår naturen, om vi ser på naturen som en ressurs eller ser oss selv som en del av naturen. Det ville være samfunn-natur-perspektivet.

Handlingsfeltene

Handlingsfeltene tar utgangspunkt i disse fire perspektivene. Det er de som ofte diskuteres i klimapolitikken: mobilitet, bolig, ernæring, og så flere andre som ikke har vært diskutert så ofte, som for eksempel inntektsgivende arbeid eller omsorgsarbeid.

Handlingsfelt:

Bolig, ernæring, mobilitet, inntektsgivende arbeid, omsorgsarbeid, fritid og ferie

Rapporten prøver deretter å identifisere strukturer som kjennetegner disse handlingsfeltene. For eksempel bestemmer lovverket hvordan klimavennlige mennesker lever. Styringsmekanismene, for eksempel føderalisme, hvem som har hvilke beslutningsmyndigheter, hvilken rolle EU har, er avgjørende for i hvilken grad klimavern håndheves eller hvor juridisk bindende en klimavernlov innføres – eller ikke. Så fortsetter det: økonomiske produksjonsprosesser eller økonomien som sådan, globalisering som global struktur, finansmarkeder som global struktur, sosial og romlig ulikhet, yting av velferdsstatlige tjenester, og selvfølgelig arealplanlegging er også et viktig kapittel. Utdanning, hvordan utdanningssystemet fungerer, om det også er rettet mot bærekraft eller ikke, i hvilken grad de nødvendige ferdighetene læres. Så er det spørsmålet om media og infrastruktur, hvordan mediesystemet er bygget opp og hvilken rolle infrastrukturer spiller.

Strukturer som hindrer eller fremmer klimavennlig handling på alle handlingsfelt:

Juss, styresett og politisk deltakelse, innovasjonssystem og politikk, forsyning av varer og tjenester, globale varekjeder og arbeidsdeling, penge- og finanssystem, sosial og romlig ulikhet, velferdsstat og klimaendringer, arealplanlegging, mediediskurser og -strukturer, utdanning og vitenskap, nettverksinfrastruktur

Transformasjonsveier: Hvordan kommer vi oss herfra til der?

Alt dette, fra perspektivene, til handlingsfeltene, til strukturene, knyttes i et siste kapittel for å danne transformasjonsveier. De behandler systematisk hvilke designalternativer som har potensial til å fremme klimabeskyttelse, som stimulerer hverandre der det kan være motsetninger, og hovedresultatet av dette kapittelet er at det er mye potensiale i å bringe ulike tilnærminger sammen og ulike designalternativer av ulike strukturer sammen. Dette avslutter rapporten som helhet.

Mulige veier til transformasjon

Retningslinjer for en klimavennlig markedsøkonomi (Prising av utslipp og ressursforbruk, avskaffelse av klimaskadelige subsidier, åpenhet for teknologi)
Klimavern gjennom koordinert teknologiutvikling (statlig koordinert teknologisk innovasjonspolitikk for å øke effektiviteten)
Klimavern som statlig bestemmelse (Statlig koordinerte tiltak for å muliggjøre en klimavennlig livsstil, for eksempel gjennom arealplanlegging, investering i kollektivtransport, lovbestemmelser for å begrense klimaskadelig praksis)
Klimavennlig livskvalitet gjennom sosial innovasjon (sosial reorientering, regionale økonomiske sykluser og tilstrekkelighet)

Klimapolitikk skjer på mer enn ett nivå

Rapporten er mye knyttet til Østerrike og Europa. Den globale situasjonen behandles i den grad det er en interaksjon.

Ja, det spesielle med denne rapporten er at den refererer til Østerrike. Etter mitt syn er en av svakhetene ved disse rapportene fra IPCCs mellomstatlige panel for klimaendringer at de alltid må ta utgangspunkt i et globalt perspektiv. Etter det er det også underkapitler for respektive regioner som Europa, men mye klimapolitikk skjer på andre nivåer, det være seg kommunalt, distrikt, delstat, føderalt, EU... Så rapporten viser sterkt til Østerrike. Det er også hensikten med øvelsen, men Østerrike er allerede forstått som en del av en global økonomi. Derfor er det også et kapittel om globalisering og et kapittel knyttet til globale finansmarkeder.

Det står også «strukturer for et klimavennlig liv» og ikke for et bærekraftig liv. Men klimakrisen er en del av en omfattende bærekraftskrise. Er det historisk, fordi det er det østerrikske panelet for klimaendringer, eller er det en annen grunn?

Ja, det er i grunnen grunnen. Det er en klimamelding, så fokus er på klimavennlig liv. Men ser man på den nåværende IPCC-rapporten eller den aktuelle klimaforskningen, kommer man relativt raskt frem til at det rene fokuset på klimagassutslipp faktisk ikke vil være effektivt. Derfor har vi på rapporteringsnivå valgt å forstå Green Living som følger: "Klimavennlig liv sikrer permanent et klima som muliggjør et godt liv innenfor planetariske grenser." I denne forståelsen er det på den ene siden lagt vekt på at det er et tydelig fokus på det gode liv, som innebærer at grunnleggende sosiale behov skal sikres, at det er grunnleggende tilbud, at ulikhet reduseres. Dette er den sosiale dimensjonen. På den andre siden er det spørsmålet om planetariske grenser, det handler ikke bare om å redusere klimagassutslipp, men at biologisk mangfoldskrise også spiller inn, eller fosfor- og nitratkretsløp osv., og slik sett det klimavennlige livet er mye bredere er forstått.

En rapport kun for politikk?

Hvem er rapporten ment for? Hvem er adressaten?

På den ene siden er adressatene alle de som tar beslutninger som gjør et klimavennlig liv enklere eller vanskeligere. Dette er selvsagt ikke likt for alle. På den ene siden definitivt politikk, spesielt de politikerne som har spesialkompetanse, åpenbart Klimaverndepartementet, men selvfølgelig også Arbeids- og økonomidepartementet eller Sosial- og helsedepartementet, også Kunnskapsdepartementet. Så de respektive tekniske kapitlene henvender seg til de respektive departementene. Men også på statlig nivå bestemmer alle de som har kompetansen, også på samfunnsnivå, og selvfølgelig også bedrifter på mange måter om klimavennlig liv blir muliggjort eller vanskeliggjort. Et åpenbart eksempel er om de respektive ladeinfrastrukturene er tilgjengelige. Mindre omtalte eksempler er om arbeidstidsordningene i det hele tatt gjør det mulig å leve klimavennlig. Om jeg kan jobbe på en slik måte at jeg kan bevege meg klimavennlig på fritiden eller på ferie, om arbeidsgiver tillater eller tillater å jobbe hjemmefra, hvilke rettigheter dette er knyttet til. Dette er da også adressater...

Protest, motstand og offentlig debatt står sentralt

...og selvfølgelig den offentlige debatten. For det er faktisk ganske tydelig av denne rapporten at protest, motstand, offentlig debatt og medieoppmerksomhet vil være nøkkelen til å få til en klimavennlig livsstil. Og rapporten prøver å bidra til en opplyst offentlig debatt. Med mål om at debatten tar utgangspunkt i dagens forskningstilstand, at den analyserer utgangssituasjonen relativt nøkternt og prøver å forhandle frem designalternativer og gjennomføre dem på en koordinert måte.

Og leses rapporten nå i departementene?

Det kan jeg ikke bedømme fordi jeg ikke vet hva som leses i departementene. Vi er i kontakt med ulike aktører, og i noen tilfeller har vi allerede hørt at sammendraget i det minste er lest av foredragsholdere. Jeg vet at sammendraget har blitt lastet ned mange ganger, vi får stadig henvendelser om ulike temaer, men vi ønsker selvfølgelig mer medieoppmerksomhet. Det var en pressekonferanse med Mr. Kocher og Mrs. Gewessler. Dette ble også mottatt i media. Det er alltid avisartikler om det, men det er selvsagt fortsatt rom for forbedring fra vårt ståsted. Spesielt kan det ofte vises til rapporten når det presenteres enkelte argumenter som er uholdbare i et klimapolitisk perspektiv.

Hele det vitenskapelige miljøet var involvert

Hvordan var prosessen egentlig? 80 forskere var involvert, men de har ikke startet noen ny forskning. Hva gjorde de?

Ja, rapporten er ikke et originalt vitenskapelig prosjekt, men et sammendrag av all relevant forskning i Østerrike. Prosjektet er finansiert av klimafond, som også startet dette APCC-formatet for 10 år siden. Deretter settes det i gang en prosess der forskere blir enige om å påta seg ulike roller. Deretter ble det søkt om midlene til samordningen, og sommeren 2020 startet den konkrete prosessen.

Som med IPCC er dette en svært systematisk tilnærming. For det første er det tre nivåer av forfattere: det er hovedforfatterne, ett nivå under hovedforfatterne og ett nivå under de medvirkende forfatterne. De koordinerende forfatterne har hovedansvaret for det respektive kapittelet og begynner å skrive et førsteutkast. Dette utkastet blir så kommentert av alle andre forfattere. Hovedforfatterne må svare på kommentarene. Kommentarene er innarbeidet. Så skrives et nytt utkast og hele vitenskapsmiljøet inviteres til å kommentere på nytt. Kommentarene besvares og innarbeides på nytt, og i neste trinn gjentas samme prosedyre. Og til slutt blir eksterne aktører hentet inn og bedt om å si om alle kommentarer er tilstrekkelig ivaretatt. Dette er andre forskere.

Det betyr at ikke bare de 80 forfatterne var involvert?

Nei, det var fortsatt 180 anmeldere. Men det er bare den vitenskapelige prosessen. Alle argumenter som brukes i rapporten skal være litteraturbaserte. Forskere kan ikke skrive sin egen mening, eller det de mener er sant, men faktisk kan de bare komme med argumenter som også finnes i litteraturen, og de må da vurdere disse argumentene ut fra litteraturen. Du må si: Dette argumentet deles av hele litteraturen og det er mye litteratur om det, så det tas for gitt. Eller de sier: Det er bare én publikasjon om dette, bare svake bevis, det er motstridende synspunkter, så må de sitere det også. I så måte er det et vurderende sammendrag av forskningens tilstand med hensyn til den vitenskapelige kvaliteten på den respektive utsagnet.

Alt i rapporten er basert på en litteraturkilde, og i så henseende skal utsagnene alltid leses og forstås med henvisning til litteraturen. Vi sørget da også for at i Sammendrag for beslutningstakere hver setning står for seg selv og det er alltid tydelig hvilket kapittel denne setningen refererer til, og i det respektive kapittelet er det mulig å forske på hvilken litteratur denne setningen refererer til.

Interessenter fra ulike samfunnsområder var involvert

Så langt har jeg bare snakket om den vitenskapelige prosessen. Det var en medfølgende, meget omfattende interessentprosess, og som en del av denne var det også en nettbasert workshop og to fysiske workshops, hver med 50 til 100 interessenter.

hvem var de Hvor kom de fra?

Fra næringsliv og politikk, fra klimarettferdighetsbevegelsen, fra administrasjon, bedrifter, sivilsamfunn – fra en lang rekke aktører. Altså bredest mulig og alltid i forhold til de respektive fagområdene.

Disse menneskene, som ikke var forskere, måtte jobbe seg gjennom det nå?

Det var forskjellige tilnærminger. Det ene var at du kommenterte de respektive kapitlene på nett. De måtte jobbe seg gjennom det. Den andre var at vi arrangerte workshops for å få bedre innsikt i hva interessentene trenger, det vil si hvilken informasjon som er nyttig for dem, og på den annen side om de fortsatt har noen indikasjoner på hvilke kilder vi fortsatt bør vurdere. Resultatene av interessentprosessen ble presentert i en egen interessentrapport publisert.

Det ble lagt ned mye frivillig ulønnet arbeid i rapporten

Så alt i alt en veldig kompleks prosess.

Dette er ikke noe du bare skriver ned kort. Dette sammendraget for beslutningstakere: vi jobbet med det i fem måneder... Totalt ble det tatt inn mellom 1000 og 1500 kommentarer, og 30 forfattere leste det virkelig flere ganger og stemte på hver detalj. Og denne prosessen skjer ikke i et vakuum, men det skjedde faktisk i hovedsak ubetalt, det må sies. Betalingen for denne prosessen var for koordineringen, så jeg ble finansiert. Forfatterne har fått en liten anerkjennelse som aldri, aldri reflekterer deres innsats. Anmelderne fikk ingen midler, det fikk heller ikke interessentene.

Et vitenskapelig grunnlag for protesten

Hvordan kan klimarettferdighetsbevegelsen bruke denne rapporten?

Jeg tror rapporten kan brukes på mange forskjellige måter. Det bør uansett bringes veldig sterkt inn i samfunnsdebatten, og politikerne bør også gjøres oppmerksomme på hva som er mulig og nødvendig. Det er mange designalternativer. Et annet viktig poeng her er at rapporten veldig eksplisitt peker på at dersom det ikke er større engasjement fra alle aktører, vil klimamålene rett og slett glippe. Dette er den nåværende forskningstilstanden, det er konsensus i rapporten, og dette budskapet må ut til offentligheten. Klimarettferdighetsbevegelsen vil finne mange argumenter for hvordan klimavennlig livsstil kan sees i sammenheng med inntekts- og formuesulikhet. Også viktigheten av den globale dimensjonen. Det er mange argumenter som kan skjerpe bidragene til klimarettferdighetsbevegelsen og sette dem på et bedre vitenskapelig grunnlag.

Det er også et budskap i rapporten som lyder: «Gjennom kritikk og protest har sivilsamfunnet midlertidig brakt klimapolitikken i sentrum av offentlige debatter verden over fra 2019 og utover», så det er relativt klart at dette er vesentlig. «Den koordinerte handlingen til sosiale bevegelser som f.eks. B. Fridays for Future, som resulterte i at klimaendringer ble diskutert som et sosialt problem. Denne utviklingen har åpnet for et nytt handlingsrom klimapolitisk. Imidlertid kan miljøbevegelser bare utvikle sitt potensial hvis de støttes av innflytelsesrike politiske aktører i og utenfor regjeringen som sitter i de respektive beslutningsposisjonene, som så faktisk kan gjennomføre endringer.

Nå er bevegelsen også ute etter å endre disse beslutningsstrukturene, maktbalansen. For eksempel, hvis du sier: vel, klimarådet til innbyggerne er vel og bra, men det trenger også kompetanse, det trenger også beslutningsmyndighet. Noe sånt ville faktisk vært en veldig stor endring i våre demokratiske strukturer.

Ja, rapporten sier lite eller ingenting om klimarådet fordi det fant sted samtidig, så det er ingen litteratur som kan tas opp. I og for seg er jeg enig med deg der, men ikke basert på litteratur, men fra min bakgrunn.

Kjære Ernest, tusen takk for intervjuet!

Rapporten vil bli publisert som en åpen bok av Springer Spektrum tidlig i 2023. Inntil da er de respektive kapitlene på CCCA hjemmeside tilgjengelig.