Navnet ditt blir stående

Hun heter Lotta. Hun er jenta mi, datteren min. Det har vokst seg flott. Den ville ut. Ut i den vide verden. Som jeg savner henne, min Lotti. Men hun kommer snart hjem igjen. Da slipper jeg henne ikke, nei, nei.

Å Lotta, hvor er du? Er toget ditt muligens forsinket? Eller glemte du meg Jeg visste at den store vide verden ville sluke deg, rive deg fra meg og ta deg fra meg. Men allerede så fort? Å Lotti, hvor bor du?

Kjære Lotta, jeg skriver disse linjene fordi ellers vil du ikke snakke med meg. Jeg savner deg uutholdelig. Jenta mi, så fort tiden har gått. Jeg håper det gikk bra med deg? Kjære Lotterl, Lieselotte, skriv til meg.

Hei Lotta, det er meg igjen. Jeg er glad for at du føler det slik. Du ser virkelig ut til å stråle. Hvilken lykke det er for min sjel. Nå tenker du sikkert, vær så snill, mamma, ikke bli sur. Men Lotterl, Lieselotte, egentlig er jeg glad. Jeg tror han er den rette for deg.

Hei, jeg er Lotta, Lieselotte, faktisk. Det er fint at vi blir kjent med hverandre. Jeg tror dette blir fint. Å mamma, jeg skal fortelle deg at han er flott. Hyggelig og smart og morsom på toppen av det. Jeg kan virkelig ikke være lykkeligere. Som jeg gleder meg til å se deg igjen.

Så fint det er at vi kjenner hverandre. Jeg beklager, hva? Fra nå av skal jeg kalle din meg? Å, så glad jeg er. Fra nå av skal jeg være din. ja jeg vil si Du og meg, jeg og du. Vi blir oppringt når de spør.

Mamma jeg er redd Hva er igjen av meg når jeg er hans? Hvem blir værende når to blir ett? Gjorde jeg en feil? Nei, definitivt ikke. Alle har dårlige dager. Gå vær så snill, de mørke trekkene som passerer, fortell meg de andre. Ikke oppfør deg slik, bare bestem deg. Kanskje jeg gjør det, tross alt, nå er jeg også hans. Det er normalt at noe ikke passer.

Jeg sa han skulle gå. Fort og vekk, sa jeg. Jeg er så redd mamma Så redd. Gå, vær så snill, sa jeg. Han ble. Han har blitt gretten. Virkelig sint i det hele tatt. Vær så snill, gå, hva gjør du, sa han. Mamma…

Kjære Lotterl, kom hjem. Jeg spør deg, jeg skal få deg ut derfra også. Ikke hør på de andre. «Gå, vær så snill, du innbiller deg det. Ikke stå i kø, det kommer du tross alt til å bli.” Nei, nei, det er ikke mitt barn. Jeg er her for deg, men vær så snill, Lotta kom hjem.

Lieselotte. Lotta. Lotterl. Mitt barn, min datter. Jeg savner tårene, bare ordene. Vær så snill, Lotterl, kom tilbake. Vær så snill datter, kom deg ut av denne boksen og sett deg ned med meg. Det som gjenstår av deg nå, tross alt skulle du være helt til slutt. Det kan ikke være sannheten. Nei nei nei.

Hun heter fortsatt Lotta. Hun var jenta mi, datteren min. Du vil ut i verden. Og verden tok det fra meg. Nei, ikke verden, nei, nei. Det var ham. Og hun sak nummer 29.

Forfatterens notat:

Da jeg begynte å skrive denne teksten, var tallet 16 til slutt ...