En reise gjennom tiden inn i det ukjente

En reise gjennom tiden inn i det ukjente

Jeg går ut av tidskapslen min ut i det fri. Det er varmt, luften er fuktig og en skarp lukt stiger i nesen min. T-skjorten min holder seg til kroppen min og jeg er gjennomvåt av svette. Jeg kan nesten ikke bevege meg på grunn av sjokket og prøve å orientere meg. En titt på den digitale klokken min forteller meg at jeg er i år 3124. Hodet mitt verkes av varmen og jeg tar en slurk vann. Jeg har et oppdrag. Å oppleve og dokumentere hvor mye liv på jorden har utviklet seg. Jeg går forsiktig frem noen skritt og ser over kuppelen på bakken jeg landet på. Det jeg ser der tar pusten fra meg. En verden jeg ikke en gang kunne ha forestilt meg i mine verste mareritt. Himmelen er ikke lenger blå, men grå og overskyet fra dampskyene som stiger i luften fra overalt. Ikke et eneste grøntområde kan sees. Jeg ser bare én ting, og det er fabrikker som strekker seg over et enormt område. Knærne mine begynner å riste og jeg synes det plutselig er vanskelig å puste. Jeg stikker instinktivt inn i ryggsekken og trekker ut en pustemaske, tar den på, dobbeltsjekker innholdet i ryggsekken og setter av gårde. Jeg går ned bakken jeg landet på, og når jeg snur meg igjen ser jeg hva bakken jeg landet på faktisk er. Det er et enormt søppelberg: plastemballasje, matavfall og drikkebokser så langt øyet kan se. Plutselig hører jeg et øredøvende pip, og når jeg snur meg, ser jeg en stor lastebil bak meg. Han kommer mot meg i utrolig fart. Det er ingen vei ut. Det er piggtrådgjerder rundt meg som er live. Så jeg kan ikke flykte til venstre eller til høyre, så i panikk løper jeg opp søppelbakken igjen. Siden jeg ikke kan gå tilbake til den enorme lastebilen, bestemmer jeg meg for å gå ned på den andre siden av bakken. Jeg beveger meg sakte forbi grå, triste skyskrapere og fabrikker. Overrasket over at jeg ikke har møtt en sjel ennå, stopper jeg opp og ser inn i et av vinduene. Som jeg kan se fra skiltet ved siden av meg, er det et matfirma. Sjokket er skrevet på ansiktet mitt. Jeg forventet en samlebånd, maskiner og et hektisk fabrikkmiljø. I stedet ser jeg inn i en dyster, noe uhyggelig utseende hall og overalt det vrimler av roboter. Det er tusen. Du flyr, kjører eller løper fra A til B i enorm hastighet og skriver raskt inn noe i flytende skjermer. Plutselig hører jeg en merkelig lyd bak meg. Når jeg snur meg, ser jeg en veldig overvektig eldre mann som beveger seg rundt i en slags flyseng. Fremtidens mennesker er overspist og lat. De spiser bare på kjemisk produserte ferdige produkter. Folk spiser usunt, spiser billig kjøtt fra fabrikkoppdrett og klarer seg uten grønnsaker og frukt. Du har ingenting å gjøre, personen er ubetydelig og likevel er han ansvarlig for alt dette. Hver isbre og polarhettene har smeltet. Havene og innsjøene ligner på en søppelfylling og den siste gnisten av livet har dødd ut. Skog er ryddet for å bygge utallige fabrikker. Alle slags dyr er utryddet. Jaget og drept av mennesker. Jordens ressurser er endelig brukt opp.

Verden du og jeg - vi alle - kjenner fra barndommen vår er døende. Skogen blir mer og mer stille, arter blir utryddet. Nesten 30 millioner hektar skog ødelegges hvert år, og bare for å fremme papirproduksjon eller for å skape gratis områder for jordbruk og storfe. Også i fjellet og havet skyves naturen til randen trinn for trinn.

Det er viktig å drastisk redusere mengden søppel vi produserer hver dag. Når du handler, bør du være forsiktig med å unngå produkter pakket i plast. Regional og sesongbasert shopping er også viktige faktorer som vi bør vurdere når vi handler. Vi forbruker mye mer enn vi virkelig trenger. Vi har alt fra mat til personlig pleie til klær i overflod. Denne luksusen frister deg til å kjøpe mer enn du trenger. Maten håndteres uansvarlig og store mengder mat kastes hver dag. Havet er forurenset, skog blir kuttet og mange dyrs habitater blir ødelagt. Hundrevis av dyr blir drept hver dag. Artene dør ut. Den gode nyheten: det er fortsatt håp. Vi kan fortsatt redde naturen. Vi er alle i samme båt, og når naturen dør, har mennesker heller ikke lenger en fremtid. La oss alle hjelpe sammen for å redde jorden vår. Støtt naturvernorganisasjoner, konsumér samvittighetsfullt, prøv å unngå plast så mye som mulig. Gjenbruker produkter. Kjøp i bulk og økologiske butikker og tilbakelegg kortere avstander på sykkel i stedet for med bil. Selv om livet på jorden ikke er så langt fremme som det er i tidsreiser til år 3124, bør vi nå begynne å redde naturen og dens arter. Og som ordtaket sier:            

FREMTIDEN ER NÅ