Menschenrechte

Menneskerettigheter er noe vi tar for gitt i dagens samfunn. Men når det gjelder å definere dem, synes mange av oss det er vanskelig. Men hva er menneskerettigheter uansett? Menneskerettigheter er de rettighetene som hvert menneske har like rett til på grunn av sin menneskelige natur.

Utvikling 

I 1948 definerte de daværende 56 medlemslandene i FN for første gang rettigheter som hver person i verden skulle ha rett til. Slik ble det mest kjente menneskerettighetsdokumentet “The General Declaration of Human Rights” (UDHR) opprettet, som samtidig danner grunnlaget for internasjonal menneskerettighetsbeskyttelse. Tidligere var spørsmålet om menneskerettigheter bare et spørsmål om den respektive nasjonale grunnloven. Motivasjonen for regulering på internasjonalt nivå var å sikre sikkerhet og fred etter de to verdenskrigene.

I denne erklæringen ble det lagt ned 30 artikler som for første gang i menneskehetens historie skulle gjelde alle - uavhengig av nasjonalitet, religion, kjønn, alder osv. Viktige elementer i UDHR er for eksempel retten til liv og frihet, forbudet mot tortur, Slaveri og slavehandel, ytringsfrihet, religionsfrihet osv. I 1966 utstedte FN også to ytterligere avtaler: Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Sammen med UDHR utgjør de "International Bill of Human Rights". I tillegg er det flere FN-konvensjoner, som flyktningkonvensjonen i Genève eller barnekonvensjonen.

Dimensjoner og plikter knyttet til menneskerettigheter

De individuelle menneskerettighetene fra disse avtalene kan i utgangspunktet deles inn i 3 dimensjoner. Den første dimensjonen skildrer alle politiske og sivile friheter. Dimensjon to består av økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. De kollektive rettighetene (gruppers rettigheter) danner i sin tur den tredje dimensjonen.

Adressaten til disse menneskerettighetene er den enkelte stat, som må overholde visse forpliktelser. Statenes første plikt er å respektere menneskerettighetene, det vil si at stater må respektere menneskerettighetene. Plikten til å beskytte er den andre plikten som stater må følge. Du må forhindre brudd på menneskerettighetene, og hvis det allerede har skjedd et brudd, må staten gi erstatning. Statenes tredje plikt er å skape betingelser for å kunne realisere menneskerettigheter (garantiplikt).

Ytterligere forskrifter og avtaler

I tillegg til statene kontrollerer også Human Rights Council i Genève og en rekke frivillige organisasjoner (f.eks. Human Rights Watch) overholdelse av menneskerettighetene. Human Rights Watch bruker den internasjonale offentligheten til å trekke oppmerksomhet mot menneskerettighetsbrudd på den ene siden og til å legge press på politiske beslutningstakere på den andre siden. I tillegg til internasjonalt regulerte menneskerettigheter, er det andre regionale menneskerettighetsavtaler og institusjoner, som den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og den europeiske menneskerettighetsdomstolen, den afrikanske charter om menneskerettigheter og folks rettigheter og den amerikanske menneskerettighetskonvensjonen.

Menneskerettigheter er viktige etterlengtede prinsipper. Uten dem ville det ikke være noen rett til utdannelse, ingen ytringsfrihet eller religion, ingen beskyttelse mot vold, forfølgelse og mye mer. Til tross for den vidtgående oppfatningen av menneskerettighetene, skjer brudd på og tilsidesettelse av menneskerettighetene hver dag, selv i vestlige land. Internasjonal observasjon, oppdagelse og rapportering av slike hendelser utføres først og fremst av frivillige organisasjoner (særlig Amnesty International) og viser at, til tross for rettighetsinnsetting, er en tilsvarende kontroll av overholdelse nødvendig.

Foto / Video: Shutterstock.