in ,

Kan politikere lyve?

Trump, Kickl, Strache: Politikere lyver om at stolpene bøyer seg. Om effekter og mangel på konsekvenser av en tolerert forståelse av politikk.

Kan politikere lyve?

"At politikere lyver eller retter opp sannheten er ikke noe nytt, men det har aldri skjedd i denne grad."

Den råeste politikeren lyver
"Jeg vil alltid fortelle deg sannheten," Donald Trump på et arrangement i Charlotte, South Carolina, august 2016
"Det var ingen store terrorangrep på amerikansk jord før president Obama." Rudy Giuliani, Donald Trumps juridiske rådgiver, var ordfører i New York under angrepene 11. september 2001.
"De tusenvis av uniformerte soldater som er utplassert på Krim er ikke russiske soldater," Vladimir Putin i mars 2014.
"Det irakiske regimet eier og skjuler fremdeles noen av de dødeligste våpnene som noen gang er blitt utviklet." George W. Bushs tale for å rettferdiggjøre invasjonen av Irak (mars 2003)
"Hvis EU forlater EU, vil det være 350 millioner pund mer hver uke for det statlige helseforsikringsfondet." Talsmenn for Brexit før folkeavstemningen i juni 2016
"Mennesker er uten betydning for global oppvarming." Heinz-Christian Strache i et intervju med Standard, desember 2018

Januar 2019: Heinz Christian Strache saksøkte Rudolf Fußi, som tar for seg kontakter til ekstreme høyreekstreme identiteter i et Twitter-innlegg av Strache. Mens Strache fremdeles hevder i søksmålet at bildet som viser ham med identiteter er en forfalskning, trekker han senere denne påstanden tilbake.
"De innsamlede løgnene til Heinz-Christian Strache" er en liste over de beviselige usannhetene til rektor siden august 2015 på nettstedet medium.com. 165 løgner er allerede dokumentert, inkludert migrasjonspakten eller opptøyene som ikke fant sted på demoer. Partikollega Herbert Kickl vet også hvordan man kan forvrenge sannheten. I løpet av BAT-skandalen sa innenriksministeren at "husets søk alltid ble fulgt av rettsstaten og politienheten var helt korrekt." Sanningen er snarere at hemsøkene var ulovlige.

Uttak er frivillig

Det er ikke noe nytt for politikere å lyve eller bøye sannheten, men det har aldri skjedd i denne grad. Og en politiker har aldri trukket seg etter en løgn i løpet av Den andre republikken. "I grunnlovsretten er det ingen forpliktelse for politikerne å trekke seg fra en bevist løgn," forklarer konstitusjonsadvokat Bernd Wieser, Styret for Institutt for offentlig rett og statsvitenskap ved University of Graz. "En mulig avskjed er kun basert på frivillig handling." Ifølge Wieser er det nok eksempler på kunngjorte avskjed som aldri har funnet sted i Østerrikes historie, fremfor alt Bruno Kreisky.
Kansler Sebastian Kurz tar ikke sannheten særlig presist heller: I forbindelse med e-kortene snakker han om "utrolig misbruk" i helseforsikring og håndhever at det i fremtiden bare vil være e-kort med bilder. I stedet for sparing fører det imidlertid til et tap på 18 millioner euro ifølge beregninger fra hovedforeningen for sosiale forsikringsinstitusjoner. Skaden som Kurz hevder på 200 millioner euro utgjør ikke en gang 15.000 euro.
Kansleren skiller seg også ut med stillhet og usannhet i andre spørsmål. Inkludert påstanden om at østerrikerne ikke ville behøve å frykte tap av fordeler når det gjelder å sikre minimumsinntekt. Faktum er imidlertid at spesielt store familier blir berørt av reduksjonen i minstepensjonen.

Falske nyheter og desinformasjon

Høyrepopulistiske politikere som Heinz Christian Strache eller Donald Trump liker å snu bordene og beskrive journalister som løgnere. I februar 2019 vil Strache legge ut et bilde av ORF-programleder Armin Wolf med teksten “Det er et sted hvor løgner blir nyheter. Det er ORF. ”USAs president Trump er i krig med liberale medier, og har med Fox News et medium på sin side som publiserer nyheter i hans ånd.
Fake News - USAs president Donald Trump har myntet på dette begrepet som ingen andre. Han vet å distrahere fra sine egne usannheter med anklager mot kritiske medier. Og det er mange av dem, som Washington Post påpekte i anledning 700-årsjubileet for presidenten i USA i desember 2018: Ifølge avisen hadde 7.546 Trump-uttalelser vært gale eller i det minste misvisende da.
Det blir enda mer komplisert hvis det ikke er politikere selv, men sympatisører som sprer falske rapporter om tjenester som whatsapp eller facebook. I den siste fasen av den amerikanske valgkampen i 2016 ble for eksempel de 20 mest suksessrike falske rapportene delt, likt og kommentert oftere enn de 20 mest suksessrike rapportene fra anerkjente medier. Tallrike medier rapporterte om mistanken om at innflytelsesrike brasilianske selskaper hadde spredt falske positiver i Whatsapp til fordel for høyresidens president Jair Bolsonaro, som senere ble valgt.

Politiker ligger med tradisjonen

I en tale i anledning Nelson Mandelas 100-årsdag i juli 2018, adresserte den tidligere USAs president Barack Obama dagens politikers forståelse av sannheten: “Politikere pleide å lyve nå og da. Da skammet de seg i det minste for å bli fanget, sier Obama. "Nå lyver de bare."
For forfatteren og filosofen Niccolò Machiavelli løgn, pretensjon og hykleri var legitime virkemidler i den politiske kampen, den sterke staten bestemte mot de svake hva som var og ikke var en løgn. I sitt essay "Sannhet og politikk" skriver Hannah Arendt at politikk ikke kan bestemme hva som er sant. "Jobben til en politiker er ikke å beskrive virkeligheten, men å endre den." Å finne ut sannheten er oppgaven til filosofer, forskere, dommere og journalister.
Og faktisk har fladdere blant statsmenn en tradisjon: Allerede i middelalderen ble sannheten ofte underslagt i form av forfalskede dokumenter. For eksempel skapte en forfalskning bestilt av hertug Rudolf IV på 14-tallet grunnlaget for fremveksten av Habsburgerne: I Privilegium maius-gjerningen hevdet Habsburgere å ha hatt rettigheter som hadde eksistert i århundrer. Diktaturer som de under nasjonalsosialismen eller kommunismen baserte hele begrunnelsen deres på løgner. Imidlertid var det bare med Internett og fremveksten av sosiale medier at politiske løgner ble utbredt. På engelsk er det begrepet post-sannhet politikk. Eksempel: For FPÖ (og stadig flere også ÖVP) velgere er det riktig at kriminaliteten har økt siden den store flyktningbevegelsen i 2015 - selv om statistikk maler et annet bilde. Politikere utnytter dette til å spille på fryktens tastatur.
Eller: Selv om 99 prosent av studiene viser at klimaendringer var forårsaket av mennesker, er det alltid tvil om det. Dette skjer alltid når fakta truer ditt eget verdensbilde. Så hvis det var ubehagelig å håndtere fakta, vil mange heller søke tilflukt i teorier som hjelper til å undertrykke dem. Sånn sett er det ikke overraskende at politikere som lyver fremdeles får godkjenning fra sine støttespillere. At Trumps eller Straches usannheter avdekkes regelmessig, skader ikke deres popularitet - tvert imot.

Kan politikere lyve?
Kan politikere lyve?

Intervju med statsvitere Kathrin Stainer-Hämmerle
Hvorfor er det greit at politikerne lyver?
Kathrin Stainer-Hämmerle: Du må starte med ytringsfrihet, som selvfølgelig gjelder alle mennesker. Dette betyr at politikere kan gjøre alt som andre borgere får lov til, så lenge det ikke er kriminelt relevant.
Og hvorfor beskytter partier løgnaktige medlemmer?
Stainer-Hämmerle: Partene er pragmatiske, de gjør det som passer deres konsept og vinner stemmer.
Hvor er moralen?
Stainer-Hämmerle: Naturligvis bør politikere ha en viss moralsk og etisk forståelse, dessverre er det ikke alltid tilfelle.
Hvilken rolle spiller velgerne?
Stainer-Hämmerle: Tilhengere av politikere faller ofte for valgløfter som, med litt kritiske avhør, ville være gjenkjennelige som ikke-innløselige. Her bør velgere påta seg mer ansvar, være mer kritiske og også legge mer press på upassende oppførsel.
Hvordan kan du trene velgere til å gjøre dette?
Stainer-Hämmerle: Det ville faktisk være politisk utdanningens oppgave, men selvfølgelig er grunnopplæring også en forutsetning for kritiske spørsmål.

Foto / Video: Shutterstock.

Skrevet av Susanne Wolf

Legg igjen en kommentar