in , ,

Med tre til klimanøytralitet? Intervju med Johannes Tintner-Olifiers


Stål og sement er store klimadrepere. Jern- og stålindustrien står for rundt 11 prosent av de globale CO2-utslippene, og sementindustrien for rundt 8 prosent. Ideen om å erstatte armert betong i konstruksjon med et mer klimavennlig byggemateriale er åpenbar. Så bør vi heller bygge med tre? Er vi lei av dette? Er tre virkelig CO2-nøytralt? Eller kan vi til og med lagre karbonet som skogen tar ut av atmosfæren i trebygninger? Ville det være løsningen på alle våre problemer? Eller er det begrensninger som mange teknologiske løsninger?

Martin Auer fra SCIENTISTS FOR FUTURE diskuterte dette med dr Johannes Tintner-Olifiers vedlikeholdt av Institute for Physics and Materials Science ved University of Natural Resources and Applied Life Sciences i Wien.

JOHANNES TINTNER-OLIFIERS: Det er klart at vi må reorientere oss når det gjelder byggematerialer. Utslippene som sementindustrien og stålindustrien genererer i dag er på et meget høyt nivå – med all respekt for tiltakene som sementindustrien gjør for å redusere CO2-utslippene. Det forskes mye på hvordan man kan produsere sement på en klimanøytral måte og også på hvordan man kan erstatte bindesementen med andre bindemidler. Det jobbes også med å separere og binde CO2 i skorsteinen ved sementproduksjon. Du kan gjøre det med nok energi. Kjemisk fungerer det å omdanne denne CO2 til plast med hydrogen. Spørsmålet er: hva gjør du med det da?

Byggematerialet sement vil fortsatt være viktig i fremtiden, men det vil være et ekstremt luksusprodukt fordi det forbruker mye energi – selv om det er fornybar energi. Fra et rent økonomisk synspunkt vil vi ikke ha råd til det. Det samme gjelder stål. Ingen større stålverk går foreløpig helt på fornybar energi, og det ønsker vi heller ikke å ha råd til.

Vi trenger byggematerialer som krever betydelig mindre energi. Det er ikke så veldig mange, men hvis vi ser tilbake på historien, er rekkevidden kjent: leirbygg, tømmerbygg, stein. Dette er byggematerialer som kan utvinnes og brukes med relativt lite energi. I prinsippet er det mulig, men treindustrien er foreløpig ikke CO2-nøytral. Vedhogst, treforedling, treindustri jobber med fossil energi. Sagbruksindustrien er relativt fortsatt det beste leddet i kjeden, fordi mange bedrifter driver egne kraftvarmeverk med de enorme mengdene sagflis og bark som de genererer. En hel rekke syntetiske materialer basert på fossile råvarer brukes i treindustrien, for eksempel til liming, . Det foregår mye forskning, men det er situasjonen for øyeblikket.

Til tross for dette er karbonavtrykket til tre mye bedre enn for armert betong. Roterovner for sementproduksjon brenner noen ganger tungolje. Sementindustrien forårsaker 2 prosent av CO8-utslippene globalt. Men drivstoffet er bare ett aspekt. Den andre siden er den kjemiske reaksjonen. Kalkstein er i hovedsak en forbindelse av kalsium, karbon og oksygen. Ved konvertering til sementklinker ved høye temperaturer (ca. 2°C) frigjøres karbonet som CO1.450.

MARTIN AUER: Det tenkes mye på hvordan man kan utvinne karbon fra atmosfæren og lagre det på lang sikt. Kan tre som byggemateriale være en slik butikk?

JOHANNES TINTNER-OLIFIERS: I prinsippet er regnestykket riktig: Tar du ved fra skogen, forvalter dette området bærekraftig, skog vokser igjen der, og veden brennes ikke men bearbeides i bygninger, så lagres veden der og at CO2 ikke i atmosfæren. Så langt, så rett. Vi vet at trekonstruksjoner kan bli svært gamle. I Japan er det veldig kjente trekonstruksjoner som er over 1000 år gamle. Vi kan lære utrolig mye av miljøhistorien.

Til venstre: Hōryū-ji, «Undervisningens tempel Buddhas' i Ikaruga, Japan. I følge en dendrokronologisk analyse ble veden til midtsøylen felt i 594.
Foto: 663 høyland via Wikimedia
Til høyre: Stavkirke i Urnes, bygd på 12- og 13-tallet.
Foto: Michael L. Rieser via Wikimedia

Mennesker brukte tre langt mer klokt enn vi gjør i dag. Et eksempel: Den teknisk sterkeste sonen i et tre er grenforbindelsen. Den skal være spesielt stabil slik at greinen ikke brekker av. Men det bruker vi ikke i dag. Vi tar med veden til sagbruket og sager av greinen. For bygging av skip i tidlig moderne periode ble det gjort et spesielt søk etter trær med riktig krumning. For en tid siden hadde jeg et prosjekt om tradisjonell harpiksproduksjon fra svarte furu, "Pechen". Det var vanskelig å finne en smed som kunne lage det nødvendige verktøyet - en adze. Pecheren laget håndtaket selv og lette etter en passende kornelbusk. Han hadde da dette verktøyet resten av livet. Sagbruk behandler maksimalt fire til fem treslag, noen spesialiserer seg til og med på bare én art, først og fremst lerk eller gran. For å kunne bruke treet bedre og mer intelligent, måtte treindustrien bli mye mer håndverker, bruke menneskelig arbeidskraft og menneskelig kunnskap og produsere færre masseproduserte varer. Selvfølgelig vil det være økonomisk problematisk å produsere et adze-håndtak som engangs. Men teknisk sett er et slikt produkt overlegent.

Til venstre: Rekonstruksjon av en neolittisk skåreplog som utnytter den naturlige gaffelen i treet.
Foto: Wolfgang Clean via Wikimedia
Høyre: adze
Foto: Razbak via Wikimedia

MARTIN AUER: Så tre er ikke så bærekraftig som man normalt skulle tro?

JOHANNES TINTNER-OLIFIERS: EU-kommisjonen klassifiserte nylig treindustrien i bulk og som bærekraftig. Dette har skapt mye kritikk, fordi bruk av tre er bare bærekraftig dersom det ikke reduserer den totale skogbestanden. Skogbruken i Østerrike er i dag bærekraftig, men dette er kun fordi vi ikke trenger disse ressursene så lenge vi jobber med fossile råvarer. Vi setter også ut avskoging blant annet fordi vi importerer fôr og kjøtt som det blir ryddet skog for andre steder. Vi importerer også trekull til grillen fra Brasil eller Namibia.

MARTIN AUER: Ville vi ha nok ved til å konvertere byggebransjen?

JOHANNES TINTNER-OLIFIERS: Generelt er byggebransjen vår massivt oppblåst. Vi bygger for mye og resirkulerer altfor lite. Hovedtyngden av bygningene er ikke beregnet for gjenvinning. Hvis vi ønsket å erstatte de i dag installerte mengder stål og betong med tre, ville vi ikke hatt nok til det. Et stort problem er at konstruksjoner i dag har relativt kort levetid. De fleste bygninger i armert betong rives etter 30 til 40 år. Dette er sløsing med ressurser som vi ikke har råd til. Og så lenge vi ikke har løst dette problemet, hjelper det ikke å erstatte den armerte betongen med tre.

Hvis vi samtidig ønsker å bruke mye mer biomasse til energiproduksjon og gi tilbake mye mer biomasse som byggemateriale og mye mer jord til landbruket – er det bare ikke mulig. Og hvis tre erklæres som CO2-nøytralt i bulk, så er det en risiko for at skogene våre blir hogd. De vil da vokse ut igjen om 50 eller 100 år, men i løpet av de neste årene vil dette bidra til klimaendringer like mye som forbruket av fossile råvarer. Og selv om trevirke kan lagres i bygninger over lengre tid, forbrennes en stor del som sagavfall. Det er mange behandlingstrinn og til slutt er bare en femtedel av veden faktisk installert.

MARTIN AUER: Hvor høyt kunne du egentlig bygge med tre?

JOHANNES TINTNER-OLIFIERS: Et høyhus med 10 til 15 etasjer kan absolutt bygges i trekonstruksjon, Ikke alle deler av bygget trenger å ha samme bæreevne som armert betong. Leire kan spesielt brukes i interiørdesign. I likhet med betong kan leire fylles i forskaling og stampes ned. I motsetning til murstein, trenger ikke rammet jord å varmes opp. Spesielt hvis den kan utvinnes lokalt, har leire en meget god CO2-balanse. Det finnes allerede selskaper som produserer prefabrikkerte deler av leire, halm og tre. Dette er absolutt fremtidens byggemateriale. Likevel gjenstår hovedproblemet at vi rett og slett bygger for mye. Vi må tenke mye mer på hvordan vi pusser opp gammelt lager. Men også her er spørsmålet om byggematerialet avgjørende.

Rampede jordvegger i innvendig konstruksjon
Foto: forfatter ukjent

MARTIN AUER: Hva ville være planen for storbyer som Wien?

JOHANNES TINTNER-OLIFIERS: Når det gjelder fleretasjes boligbygg, er det ingen grunn til ikke å bruke tre eller tre-leirekonstruksjon. Dette er foreløpig et spørsmål om pris, men hvis vi priser inn CO2-utslipp, så endrer de økonomiske realitetene seg. Armert betong er et ekstremt luksusprodukt. Vi vil trenge det fordi du for eksempel ikke kan bygge en tunnel eller en demning av tre. Armert betong til tre til fem etasjers bolighus er en luksus vi ikke har råd til.

Imidlertid: Skogen vokser fortsatt, men veksten blir mindre, risikoen for tidlig død øker, det blir stadig flere skadedyr. Selv om vi ikke tar noe, kan vi ikke være sikre på at skogen ikke dør tilbake. Jo mer den globale oppvarmingen øker, jo mindre CO2 kan skogen absorbere, dvs. jo mindre kan den oppfylle sin tiltenkte oppgave med å bremse klimaendringene. Dette reduserer potensialet for bruk av tre som byggemateriale ytterligere. Men hvis forholdet er riktig, så kan tre være et svært bærekraftig byggemateriale som også oppfyller kravet om klimanøytralitet.

Forsidefoto: Martin Auer, fleretasjes boligbygg i massivtrekonstruksjon i Wien Meidling

Dette innlegget ble opprettet av valgfellesskapet. Bli med og legg inn meldingen din!

PÅ BIDRAG TIL ALTERNATIV ØSTERRIKE


Legg igjen en kommentar