Klimakonsekvenser av en atomkrig: Sult for to til fem milliarder mennesker

Av Martin Auer

Hvordan vil klimapåvirkningen av en atomkrig påvirke global ernæring? Et forskerteam ledet av Lili Xia og Alan Robock fra Rutgers University undersøkte dette spørsmålet. de Studere ble nettopp publisert i tidsskriftet Naturmat publisert.
Røyken og soten fra brennende byer ville bokstavelig talt formørke himmelen, kjøle ned klimaet kraftig og hemme matproduksjonen alvorlig. Modellberegningene viser at opptil to milliarder mennesker kan dø som følge av matmangel i en «begrenset» krig (f.eks. mellom India og Pakistan), og opptil fem milliarder i en «stor» krig mellom USA og Russland.

Forskerne brukte klima-, avlingsvekst- og fiskerimodeller for å beregne hvor mange kalorier som ville være tilgjengelig for folk i hvert land det andre året etter krigen. Ulike scenarier ble undersøkt. En «begrenset» atomkrig mellom India og Pakistan kan for eksempel injisere mellom 5 og 47 Tg (1 teragram = 1 megatonn) sot i stratosfæren. Det ville resultere i et fall på 1,5 °C til 8 °C i gjennomsnittlig global temperatur det andre året etter krigen. Forfatterne påpeker imidlertid at når atomkrig først har begynt, kan det være vanskelig å begrense den. En krig mellom USA og dets allierte og Russland - som til sammen har mer enn 90 prosent av atomarsenalet - kan produsere 150 Tg sot og et temperaturfall på 14,8 °C. Under siste istid for 20.000 5 år siden var temperaturen rundt XNUMX°C lavere enn i dag. De klimatiske effektene av en slik krig ville avta sakte, og vare i opptil ti år. Avkjølingen vil også redusere nedbør i regioner med sommermonsuner.

Tabell 1: Atombomber på bysentre, eksplosiv kraft, direkte dødsfall som følge av bombeeksplosjon og antall personer som står i fare for å sulte i de undersøkte scenariene

Tabell 1: Tilfellet av 5 Tg sotforurensning tilsvarer en antatt krig mellom India og Pakistan i 2008, der hver side bruker 50 bomber på størrelse med Hiroshima fra deres da tilgjengelige arsenal.
Tilfellene på 16 til 47 Tg tilsvarer en hypotetisk krig mellom India og Pakistan med den atomvåpen de kan ha innen 2025.
Saken med 150 Tg forurensning tilsvarer en antatt krig med angrep på Frankrike, Tyskland, Japan, Storbritannia, USA, Russland og Kina.
Tallene i den siste kolonnen forteller hvor mange som ville sultet hvis resten av befolkningen ble matet med minimum 1911 kcal per person. Forutsetningen forutsetter at internasjonal handel har kollapset.
a) Tallet i siste rad/kolonne fås når 50 % av fôrproduksjonen omgjøres til menneskemat.

Den lokale radioaktive forurensningen av jord og vann i nærheten av bombeeksplosjonene er ekskludert fra studien, estimatene er derfor svært konservative og det faktiske antallet ofre vil være høyere. Den plutselige, massive avkjølingen av klimaet og den reduserte forekomsten av lys for fotosyntese («atomvinter») ville føre til forsinket modning og ytterligere kuldestress i matplanter. På middels og høye breddegrader ville jordbruksproduktiviteten lide mer enn i subtropiske og tropiske områder. Stratosfærisk forurensning med 27 Tg svart karbon vil redusere høstingen med mer enn 50 % og fiskeutbyttet med 20 til 30 % på midt- og høye breddegrader på den nordlige halvkule. For de atomvæpnede landene Kina, Russland, USA, Nord-Korea og Storbritannia vil kaloritilgangen reduseres med 30 til 86 %, i de mer sørlige atomstatene Pakistan, India og Israel med 10 %. Totalt sett, i det usannsynlige scenariet med en begrenset atomkrig, ville en fjerdedel av menneskeheten sulte i hjel på grunn av virkningene av klimaendringer; i en større krig, jo mer sannsynlig scenario, ville over 60 % av menneskene sulte i hjel innen to år .

Studien, må det understrekes, viser kun til de indirekte effektene på matproduksjonen av sotutviklingen av en atomkrig. Imidlertid vil krigførende stater fortsatt ha andre problemer å stri med, nemlig ødelagt infrastruktur, radioaktiv forurensning og forstyrrede forsyningskjeder.

Tabell 2: Endring i tilgjengeligheten av matkalorier i de atomvæpnede landene

Tabell 2: Kina inkluderer her Fastlands-Kina, Hong Kong og Macao.
Lv = matsvinn i husholdninger

Konsekvensene for ernæring avhenger imidlertid ikke bare av klimaendringene. Modellberegningene kombinerer ulike forutsetninger om antall våpen brukt og den resulterende sot med andre faktorer: Pågår internasjonal handel fortsatt, slik at lokal matmangel kan kompenseres? Vil produksjonen av dyrefôr helt eller delvis erstattes av produksjon av menneskemat? Er det mulig å unngå matsvinn helt eller delvis?

I det "beste" tilfellet med kontaminering med 5 Tg sot, ville globale avlinger falle med 7 %. I så fall vil befolkningen i de fleste land trenge færre kalorier, men fortsatt ha nok til å opprettholde arbeidsstyrken. Med større forurensning ville de fleste land på middels og høye breddegrader sulte hvis de fortsatte å dyrke dyrefôr. Hvis fôrproduksjonen halveres, kan enkelte land på middels breddegrad fortsatt gi nok kalorier til befolkningen. Dette er imidlertid gjennomsnittsverdier og spørsmålet om fordeling avhenger av den sosiale strukturen i et land og den eksisterende infrastrukturen.

Med en "gjennomsnittlig" forurensning på 47 Tg sot, kunne nok matkalorier til verdensbefolkningen kun garanteres dersom fôrproduksjonen ble lagt om til 100 % matproduksjon, det var ikke noe matsvinn og den tilgjengelige maten ble fordelt rettferdig blant verdensbefolkningen. Uten internasjonal kompensasjon vil mindre enn 60 % av verdens befolkning kunne få tilstrekkelig mat. I verste fall studert, 150 Tg sot i stratosfæren, ville verdens matproduksjon falle med 90 % og i de fleste land ville bare 25 % av befolkningen overleve i år to etter krigen.

Spesielt kraftige innhøstingsfall er spådd for viktige mateksportører som Russland og USA. Disse landene kan reagere med eksportrestriksjoner, noe som vil få katastrofale konsekvenser for importavhengige land for eksempel i Afrika og Midtøsten.

I 2020, avhengig av estimater, led mellom 720 og 811 millioner mennesker av underernæring, selv om det ble produsert mer enn nok mat globalt. Dette gjør det sannsynlig at selv i tilfelle en atomkatastrofe vil det ikke være noen rettferdig fordeling av mat, verken innenfor eller mellom land. Ulikhetene skyldes klimatiske og økonomiske forskjeller. Storbritannia ville ha en sterkere innhøstingsnedgang enn for eksempel India. Frankrike, som for tiden er mateksportør, vil ha et matoverskudd i de lavere scenariene på grunn av forstyrrelser i internasjonal handel. Australia ville ha nytte av et kjøligere klima som ville være bedre egnet til å dyrke hvete.

Figur 1: Matinntak i kcal per person per dag i år 2 etter sotforurensning fra atomkrig

Figur 1: Kartet til venstre viser matsituasjonen i 2010.
Den venstre kolonnen viser tilfellet med fortsatt husdyrfôring, den midterste kolonnen viser tilfellet med 50 % fôr til konsum og 50 % for fôr, den høyre viser tilfellet uten husdyr med 50 % fôr til konsum.
Alle kart er basert på antakelsen om at det ikke er internasjonal handel, men at maten er jevnt fordelt i et land.
I områder merket med grønt kan folk få nok mat til å fortsette sine fysiske aktiviteter som vanlig. I områder merket med gult, ville folk gå ned i vekt og kunne bare gjøre stillesittende arbeid. Rødt betyr at kaloriinntaket er mindre enn basalstoffskiftet, noe som fører til død etter uttømming av fettlagre og forbrukbar muskelmasse.
150 Tg, 50 % avfall betyr at 50 % av maten som ellers kastes i husholdningen er tilgjengelig for ernæring, 150 Tg, 0 % avfall betyr at all ellers bortkastet mat er tilgjengelig for ernæring.
Grafikk fra: Global matusikkerhet og hungersnød fra redusert avling, havfiske og husdyrproduksjon på grunn av klimaforstyrrelser fra sotinjeksjon fra atomkrig, CC BY SA, oversettelse MA

Alternativer i matproduksjon som kuldebestandige varianter, sopp, tang, proteiner fra protozoer eller insekter og lignende ble ikke vurdert i studien. Det ville være en overveldende utfordring å klare overgangen til slike matkilder i tide. Studien refererer også kun til diettkalorier. Men mennesker trenger også proteiner og mikronæringsstoffer. Så mye er åpent for videre studier.

Til slutt understreker forfatterne nok en gang at konsekvensene av en atomkrig – selv en begrenset en – ville være katastrofale for global matsikkerhet. To til fem milliarder mennesker kan dø utenfor krigsteateret. Disse resultatene er ytterligere bevis på at atomkrig ikke kan vinnes og aldri må føres.

Forsidebilde: 5.november via deviantART
Spottet: Verena Winiwarter