in , , ,

Falsk klimabeskyttelse i Østerrike


av Martin Auer

Alle beskytter klimaet – men utslippene går ikke ned. 27.4.2022. april XNUMX snakket tre eksperter om dette mystiske fenomenet på en pressekonferanse av Scientists for Future og vitenskapsnettverket Discourse. Deres konklusjon: Det er mer falsk klimabeskyttelse i Østerrike enn ekte .

Reinhard Steurer, Renate Christ, Ulrich Leth på nettpressekonferansen

Renate Christ: Individuelle tiltak er ikke nok

Renate Christ, mangeårig generalsekretær i Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), forklarte rammebetingelsene for effektiv klimabeskyttelse: For det første: For å stabilisere den globale gjennomsnittstemperaturen på et visst nivå, må CO2-utslippene reduseres til netto. null. Ellers vil temperaturen fortsette å stige. For 1,5°C-målet må netto null nås på begynnelsen av 50-tallet, for 2°C-målet på begynnelsen av 70-tallet. Små utslippsreduksjoner, små kurskorreksjoner er rett og slett ikke nok, det som trengs er en drastisk og konsekvent avkarbonisering på alle områder og for ikke å glemme en reduksjon i andre klimagasser. Generelt kreves det en reduksjon i energi- og materialforbruk, og ikke bare en effektivisering. Å redusere forbruket og øke energieffektiviteten må skje samtidig. Oppsummert betyr dette: tilstrekkelighet, effektivitet og fornybar energi, dette er de tre ledende prinsippene.

Farer lurer fra "strandede investeringer", for eksempel enorme flytende gassterminaler eller en ny gasskjele. En annen fare er "rebound-effekten", eksempel: hvis bilen bruker mindre drivstoff, kjører folk oftere og lenger.

Den siste IPCC-rapporten understreker at klimamålene ikke kan nås gjennom enkelttiltak, det trengs en systemisk tilnærming, en transformasjon på alle områder: infrastruktur, arealbruk, arkitektur, produksjon, transport, forbruk, bygningsrenovering og så videre.

Kristus etterlyser klare politiske beslutninger og planer som er koordinert, både regulatoriske og økonomiske tiltak. Det trenger både lover og skatter. Konseptet må være: «Unngå, skift, forbedre». Hun forklarer hva som menes med dette ved å bruke trafikkeksemplet: For det første unngå trafikk ved hjelp av hensiktsmessig areal- og byplanlegging. For det andre: Skift til offentlig transport eller deling av tilbud og bare sist, som det tredje elementet, kommer teknisk forbedring. I denne sammenhengen har e-bilen, når den drives av CO2-nøytral elektrisitet, det beste avkarboniseringspotensialet for motorisert landtransport. Men vi må ikke ha en illusjon om at alt ordner seg hvis vi går over til e-forfatterskap. Problematisk er også den nåværende trenden i e-bilsektoren mot luksusklasse og SUV-er, som blir forsterket av våre subsidier. Store e-biler trenger mer energi for å drifte og produsere, de trenger også større parkeringsplasser, så de bruker mer areal, og står generelt i veien for nødvendig adferdsendring.

Falsk klimabeskyttelse: e-drivstoff

E-drivstoff, det vil si syntetiske drivstoff, annonseres ofte som en erstatning for fossilt brensel, med argumentet om at de kan brukes i konvensjonelle motorer og varmesystemer. Produksjon av e-drivstoff, men også av hydrogen, krever imidlertid et multiplum av energien sammenlignet med direkte bruk av elektrisitet for å drive en bil eller en varmepumpe, det vil si også et multiplum av vindturbiner, solcellepaneler, vannkraftverk , osv. Det er en Det er en risiko for at elektrisitet fra kullkraftverk vil bli brukt til å produsere e-drivstoff. Dette ville drive ut djevelen med Beelzebub.

Falsk klimabeskyttelse: Biodrivstoff

Biodrivstoff er også ofte utpekt som et alternativ. Det som betyr noe her er bærekraftig produksjon, det vil si om det er en konflikt med matproduksjon eller for eksempel med urfolks landrettigheter. Du må også spørre deg selv om det i tider med kornmangel forårsaket av krigen i Ukraina er etisk forsvarlig at biodrivstoff laget av korn går inn i tankene våre. E-drivstoff og biodrivstoff spiller en viktig rolle i områder der det ikke er noe alternativ, det vil si visse bransjer og skipsfart og luftfart.

Forum: Great Lakes Bioenergy Research Center CC BY-SA

Falsk klimabeskyttelse: CO2-kompensasjon

Som et siste eksempel nevner Renate Christ CO2-kompensasjon, som er svært populær i flytrafikken, men også på andre områder som e-handel eller CO2-nøytrale pakker. For noen ekstra euro kan du finansiere et klimavernprosjekt – hovedsakelig i utviklingsland – og så tenke at på denne måten ville ikke flyturen forårsake noen miljøskade. Men det er en stor feilslutning. Kompensasjon er nødvendig for et netto nullmål, men potensialet for skogplanting og også tekniske løsninger er svært begrenset. Disse "negative utslippene" er sårt nødvendige for å kompensere for utslipp som er vanskelig å unngå fra kritiske områder og kan ikke kompensere for luksusutslipp.

Reinhard Steurer: Vi lurer oss selv

Reinhard Steurer, professor i klimapolitikk ved BOKU Wien, forklarte at vi rett og slett lurer oss selv hvis vi tror at vi tar klimavern på alvor, individuelt, politisk og i næringslivet. Mange tiltak handler ikke om å løse problemet adekvat, men om å få oss til å fremstå eller føle oss bedre. Det sentrale spørsmålet for å anerkjenne falsk klimavern er todelt: Hvor mye reduserer et tiltak egentlig klimagassforurensning og i hvilken grad bidrar det bare til å roe samvittigheten?

Falsk klimabeskyttelse: Bilfri karibisk ferie i Sustainable-Lifestyle_Resort

Som et eksempel nevner Steurer den "bilfrie karibiske ferien i et bærekraftig livsstilssted". Vi velger jevnlig falsk klimabeskyttelse i supermarkedet, for eksempel ved nasjonalt råd eller statsvalg. På det politiske feltet handler det mye om show og symbolikk. På internasjonalt nivå ser vi en trettiårig historie med klimapolitikk som faktisk er en historie med klimakriseopptrapping. Parisavtalen, sier Steurer, er en avtale mot 2,7C til 3C med en 1,5C-etikett. Til tross for alle konferanser og avtaler har kurven for konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren blitt brattere og brattere. Det hadde krevd mer for å flate ut kurven, for eksempel en Verdens klimaorganisasjon analogt med Verdens handelsorganisasjon, det burde ikke vært frihandel uten klimavern og vi burde ha innført klimatoller for lenge siden.

CO2-konsentrasjonskurven og store klimapolitiske hendelser.
Lysbilde av Reinhard Steurer

I lang tid var EUs kvotehandelssystem kun snikklimabeskyttelse fordi CO2-prisen på 10 euro var for lav. I mellomtiden har humbug klimavern blitt til reell klimavern. Et annet eksempel er at i EU regnes forbrenning av plastavfall og biomasseforbrenning som nullutslipps fornybar energi. I dag brenner kullkraftverk ved fra USA som kommer fra flatehogst.

Steurer appellerer til journalister om å aldri akseptere politisk retorikk uten å sjekke det. Merkel og Kurz, for eksempel, har alltid berømmet deres klimavernaktiviteter, men det empiriske faktum er at årene med regjeringsaktivitet fra CDU og ÖVP ikke har gitt noen pålitelige resultater. Enten du benekter klimakrisen eller prøver å løse den med falsk klimabeskyttelse, er resultatet det samme: utslippene kommer ikke ned. I likhet med andre europeiske parlamenter har det østerrikske parlamentet erklært klimakrise. Men hvor er klimaberedskapspolitikken? Til og med klimabeskyttelsesloven som Østerrike har hatt de siste årene har vært praktisk talt ineffektiv.

Falsk klimabeskyttelse: klimanøytralitet innen 2040

Den ultimate falske klimavernsprangen er snakk om 1,5°C-målet og snakk om klimanøytralitet innen 2040. Det høres bra ut, men fra dagens perspektiv er dette målet uoppnåelig. Så langt har alle utslippsreduksjonsmålene blitt overskredet, etter at pandemiutslippene har gått tilbake til tidligere nivåer, har de ikke blitt redusert siden 1990. Karbonnøytralitet vil bety at utslippene må være null innen 2030. Det er de facto umulig med den politikken vi ser. Du må virkelig dekke øynene og ørene for å holde dette eventyret i live.

Lysbilde: Reinhard Steurer

Falsk klimabeskyttelse: grønn gass

Til slutt nevner Steurer falsk klimabeskyttelse i økonomien: «Når noen fra Handelskammeret forteller deg noe om «grønn gass», hydrogen i gassvarmesystemer, i husholdninger, så er det rett og slett løgn.» Vi vil trenge verdifullt hydrogen og biogass der det ikke finnes andre alternativer, for eksempel innen flyreiser.

Falsk klimavern er buzzwords som «klimavern med sunn fornuft» eller påstanden fra Handelskammeret om å utføre klimavern kun på frivillig basis, uten forbud og skattemekanismer. Handelskammeret skryter til og med av at de forhandlet bort avskaffelsen av dieselprivilegiet.

Voksne pleide å fortelle barn eventyr, sier Steurer. I dag forklarer barna til Fridays for Future klimakrisen for de voksne og de voksne forteller hverandre eventyr.

De Grønne praktiserer også humbug klimavern, for eksempel når Miljøverndepartementet skryter av at skiltene som ASFINAG setter opp langs motorveiene er av tre, og når det ikke er klart og entydig vist at dagens politikk ikke holder målene. for 2030 og 2040 er ikke tilgjengelige.

Nesten alle tiltak inneholder potensialet for betydelige endringer, men også potensialet for klimabeskyttelse. Det handler om å gjenkjenne og avdekke falsk klimavern, for da fungerer det ikke lenger.

Ulrich Leth: Trafikkutslippene øker i stedet for å avta

Trafikkekspert Ulrich Leth påpekte at trafikken først og fremst er ansvarlig for stagnasjonen i utslippene. 30 prosent av utslippene i Østerrike kommer fra dette området. Mens utslippene har gått ned i andre sektorer, har de økt med 30 prosent innen transport de siste 75 årene.

Falsk klimavern: klimavennlige parkeringsplasser

Her møter vi falsk klimavern i ulike former. For eksempel ble "klimavennlige parkeringsplasser" forankret i den nedre østerrikske boligfremmende ordningen. Avtettingen av parkeringsplasser skal motvirke sommervarmen. Høres bra ut, men problemet er at selve parkeringsplassen er den viktigste trafikkkilden fordi parkeringsplasser er kilden og målet for biltrafikken. Så lenge det er foreskrevet et minimum antall parkeringsplasser - og dette er en levning fra Reichsgaragen-forskriften i "det tredje riket", hvor massemotorisering var det erklærte målet - så lenge oppheving av parkeringsplasser kun er et grønt strøk av maling for en infrastruktur som fremmer bruken av bil ytterligere. Og det er uavhengig av kjøretypen til bilen, fordi byspredningspotensialet til biltrafikk med alle de negative konsekvensene som arealforbruk og brukssegregering forblir det samme.

Bilde fra den Monsterko auf Pixabay 

Falsk klimabeskyttelse: klimabeskyttelse gjennom motorveibygging

Det neste eksempelet er "Klimabeskyttelse gjennom motorveibygging". Her får man høre at prosjekter som Lobautunnelen ville muliggjort klimavennlig byutvikling. Men de originale rapportene viser tydelig at dette prosjektet ville gi impulser til byspredning og skape enda en forstad med kjøpesentre og spesialmarkeder i utkanten. Det radielle veinettet ville bli tyngre belastet og Marchfeld-landskapet ville bli kuttet opp. Ingenting har endret seg i de påregnelige effektene, bare retorikken har endret seg.

Det er selvsagt også falsk klimavern hvis man prøver å få utslippsfremmende prosjekter til å fremstå som klimavennlige: Å døpe om en motorvei til en bygate har ingenting med klimavern å gjøre.

Falsk klimavern: flytende biltrafikk

Man hører ofte at biltrafikken må flyte for at minst mulig avgass skal slippes ut. Innerbyens "grønne bølger" kreves eller utvidelse av interurbane veier. Det sies at jo jevnere biltrafikk, jo bedre for klimaet. Men det er også et falskt klimavernargument. For hvis biltrafikken blir mer flytende, vil den også bli mer attraktiv, og folk vil gå over fra andre transportmidler til bilen. Det er nok eksempler på dette: "Tangente" i Wien var opprinnelig ment for å avlaste de indre bygatene, den er fortsatt overbelastet til tross for påfølgende utvidelse. S1, avlastningsveien til avlastningsveien, er nå overbelastet og har generert tusenvis av ekstra reiser per dag.

Falsk klimavern: «Mega sykkelvei offensiv»

Det er også skinklimavern å gjøre alt for lite av det rette. Ved nærmere ettersyn viser byen Wiens «mega sykkelveioffensiv» seg å være en falsk etikett. 17 kilometer med nye sykkelveier skal komme. Men det skyldes blant annet utilstrekkelig sykkelinfrastruktur, for eksempel at syklingen blir guidet på et bussfelt. Av de 17 kilometerne som er utlyst, er det bare i overkant av fem som er virkelig nye sykkelveier. Hullene i Wiens hovedsykkelveinett er 250 kilometer. Med fem kilometer i året vil det fortsatt ta noen tiår før det er et sammenhengende, sammenhengende nettverk av sykkelveier.

Hva ville egentlig vært klimavern i transportsektoren? Biltrafikken må begrenses drastisk, slik at det kun er avstander som skal tilbakelegges med bil der det egentlig ikke er mulig på andre måter. Dette gjelder for eksempel tunggodstransport eller utrykningskjøretøy.

Parkeringsplassforvaltning er et positivt eksempel på hvordan faktisk klimasikring kan fungere, fordi det egentlig starter ved kilden til stiene.

Alternativene til bilen må bygges ut massivt. Kollektivtransporten må bli enklere, billigere og mer pålitelig. Det må oppmuntres til å gå og sykle. Det trengs bredere fortau uten hindringer, kryssinger skal gjøres trygge for fotgjengere, sykkelfelt i alle hovedgater. En god kvalitetsindikator vil være om en XNUMX år gammel jente kan sykle til skolen på egenhånd.

Forsidefoto: Montasje av Martin Auer

Dette innlegget ble opprettet av valgfellesskapet. Bli med og legg inn meldingen din!

PÅ BIDRAG TIL ALTERNATIV ØSTERRIKE


Legg igjen en kommentar