EUs forsyningskjedelov: Ytterligere innstramming nødvendig | Attac Østerrike

Etter å ha blitt utsatt tre ganger, la EU-kommisjonen i dag endelig frem utkastet til en EU-lov om forsyningskjede. Det østerrikske sivilsamfunnet krever at de som er berørt av menneskerettighetsbrudd og miljøskader støttes bedre.

Med EUs forsyningskjedelov som ble presentert i dag, satte EU-kommisjonen en viktig milepæl for å beskytte menneskerettigheter og miljø langs globale forsyningskjeder. «EUs forsyningskjedelov er et viktig skritt for å endelig avslutte alderen med frivillige forpliktelser. Men for at menneskerettighetsbrudd, utnyttende barnearbeid og ødeleggelse av miljøet vårt ikke lenger skal være dagens orden, må ikke EU-direktivet inneholde smutthull som gjør det mulig å undergrave regelverket, advarer Bettina Rosenberger, koordinator for Kampanjen "Human Rights Need Laws!", som også tilhører Attac Østerrike.

Forsyningskjedeloven vil gjelde for mindre enn 0,2 % prosent av bedriftene

EUs forsyningskjedelov vil gjelde for selskaper med mer enn 500 ansatte og en årlig omsetning på 150 millioner euro. Bedrifter som oppfyller disse kriteriene vil måtte implementere menneskerettigheter og miljømessig due diligence i fremtiden. Dette er en risikoanalyse, som er et viktig verktøy for å forebygge menneskerettighetsbrudd og miljøskader.Retningslinjen dekker hele leverandørkjeden og alle sektorer. I høyrisikosektorer som klesindustrien og landbruket gjelder forsyningskjedeloven for 250 ansatte og mer og en omsetning på 40 millioner euro. SMB vil ikke bli berørt av leverandørkjedeloven. «Verken antall ansatte eller salg er relevant for menneskerettighetsbruddene som bedrifter skjuler i sin leverandørkjede», reagerte Rosenberger uforstående.

«Dermed vil EUs forsyningskjedelov gjelde for mindre enn 0,2 % av selskapene i EU-området. Men faktum er: selskaper som ikke oppfyller de spesifiserte kriteriene kan også være involvert i menneskerettighetsbrudd, utnytte arbeidere og ødelegge miljøet vårt, så det trengs langsiktige tiltak som påvirker alle selskaper, sier Rosenberger.

Sivilansvar viktig, men hindringer gjenstår

Det er imidlertid gjort betydelige fremskritt ved å forankre ansvar under sivilrett. Sivilrettslig ansvar er den eneste måten å sikre at ofre for menneskerettighetsbrudd i det globale sør blir kompensert. Berørte parter kan sende inn en klage for en EU-domstol. Rene straffer går til staten og representerer ikke et middel for de berørte.Slikt ansvar mangler foreløpig i den tyske forsyningskjedeloven. Det gjenstår imidlertid andre juridiske hindringer som ikke er adressert i utkastet, som høye saksomkostninger, korte frister og begrenset tilgang til bevis for de berørte.

«For at menneskerettigheter og miljø skal beskyttes i globale forsyningskjeder på en virkelig bærekraftig og omfattende måte, trenger EUs forsyningskjedelov fortsatt omfattende finjustering og omfattende anvendelse for alle selskaper. Sivilsamfunnet vil støtte dette i de påfølgende forhandlingene med EU-kommisjonen, parlamentet og rådet, sier Bettina Rosenberger, og gir en utsikt.

Kampanjen «Menneskerettigheter trenger lover!» er støttet av Treaty Alliance og etterlyser en forsyningskjedelov i Østerrike og i EU samt støtte til FN-avtalen om næringsliv og menneskerettigheter. Social Responsibility Network (NeSoVe) koordinerer kampanjen.