Karin Bornett
Crowdfarming er ikke en dyrkingsmetode, men den kan støtte landbruket på veien mot mer bærekraft og rettferdighet. Vi spurte oss selv hvorfor crowdfarming ikke vil redde verden og når det gir mening.
Industrielt landbruk har ikke det beste ryktet. Fabrikkdrift, plantevernmiddelforurensning og de laveste lønningene fører til en nytenkning. Interessen for bærekraftig og rettferdig produsert mat øker. Tilbudet vokser.
Etter mange småbønders oppfatning skyldes klagene i landbruket først og fremst anonymiteten til store produsenter og de lange, ofte ugjennomsiktige forsyningskjedene. Supermarkedsprisdumpingen forbedrer ikke situasjonen. Den beste løsningen for å komme ut av den onde sirkelen med utnyttelse og miljøforringelse ser ut til å være direkte markedsføring. Den direkte kontakten mellom produsenter og forbrukere gjør at opprinnelsen forblir transparent. Vi vet hvor kyllingene fra nabobyen er hjemme når vi henter ferske egg fra ukemarkedet og vi kan se hvem som samler salathøsten i åkeren over gaten. Bøndene er uavhengige av mellommenn og store selskaper og kan sette sine egne priser.
Unngå presset fra markedet
Så langt så bra. Men appelsiner, oliven, pistasjnøtter og lignende kan ikke dyrkes så enkelt og bærekraftig i Sentral-Europa. Det er derfor to spanske appelsindyrkere har en som heter "Crowdfarming" Markedsføringsplattform for småbrukere og økologiske bønder utviklet slik at de kan selge bærekraftig og rettferdig produserte varer internasjonalt direkte til husholdningene. Konseptet forutsetter at kundene «adopterer» et appelsintre, bikube osv. For et sponsing får du for eksempel hele avlingen av det adopterte treet hvert år.
"Crowdfarming er avhengig av gjennomsiktige forsyningskjeder, dispenserer fra de (antatte) skjønnhetsstandardene som kreves på det konvensjonelle markedet og begynner dermed med matsvinn i åkeren eller på treet," sier landbrukets talskvinne for Global 2000, Brigitte Reisenberger. En stor fordel for bøndene er lettheten de kan planlegges med, noe som forhindrer overproduksjon. «Men det kan fortsatt være overflod i innhøstingsperioden. Innsatsen for frakt ser også ut til å være svært høy. Etter min mening gir matkooperativer, det vil si innkjøpsgrupper, mer mening - selv om matkooperativer også ville være mulig innenfor rammen av crowdfarming, sier Franziskus Forster, PR-medarbeider i den østerrikske organisasjonen Fjell- og småbrukarlag - Via Campesina Østerrike (ÖBV).
«I utgangspunktet er crowdfarming som en byggestein for demokratisering av matforsyningen positivt og direkte markedsføring er fornuftig. Men jeg tror ikke at crowdfarming vil løse problemene i landbruket eller at det kan erstatte supermarkedet, sier han og refererer til prosjektet.MILA"- et" praktisk supermarked "som er organisert som et kooperativ og for tiden er i oppstartsfasen i Wien. Sammen med slike alternativer kan ulike former for direkte markedsføring og initiativ som f.eks mathus, ville ha forbrukereinnvendig og bondeinne mer si, uavhengighet og valgfrihet.
Ulempene med crowdfarming
Det skal bemerkes at produktene som tilbys på crowdfarming-plattformer ikke er underlagt egenkontroll. Produsentene må søke ansvarlige myndigheter om økologiske sertifikater eller miljømerker. Bønder er ansvarlige for å overholde alle krav og sannferdig informasjon. Det er ikke offisielle kontrollorganer eller krav fra handelspartnere som sikrer høy grad av åpenhet, men mengden. Operatørene av plattformen annonserer åpen og direkte kommunikasjon mellom bønder og sponsorer. Åkrene kan observeres online via videostream, den adopterte sauen og leverandøren av ullrekvisita blir jevnlig fotografert og dyktig historiefortelling forteller årstidenes fremgang. Mange bedrifter tilbyr også muligheten til å besøke sitt «fadderbarn» på stedet.
Reisenberger: "For forbrukere som nå og da liker å spise frukt som ikke vokser i Østerrike på grunn av klimatiske forhold, er crowdfarming et fornuftig alternativ til det konvensjonelle supermarkedet." I mellomtiden tilbyr noen produsenter også individuelle kurver for salg i tillegg til sponsing . "Store bestillinger gir økologisk mening når forbrukere går sammen i bestillingsprosessen, slik noen mathus allerede gjør. For regionale matvarer som epler eller gresskar er det imidlertid mye mer fornuftig å kjøpe sesongbasert direkte fra lokale produsenter, sier Reisenberger.
Forster konkluderer: «Muligheter til å bringe kontrollen tilbake til gården og unnslippe presset for å vokse kan bare fungere i allianse med innbyggerne. Crowdfarming er ikke en helt ny idé. Det var allerede sponsing av planter og dyr i bytte mot sluttproduktene. Jeg ser på de enkelte sponsingene med mange internasjonale bestillinger og tilhørende transport av produktene som problematisk. Jeg tror vi må bryte ut av individualiseringen som helhet og danne fellesskap basert på solidaritet igjen, vende oss bort fra høyytelsesstrategien og fremtvinge sirkulære prinsipper. Bare på denne måten vil vi legge tredemøllen til vekst og forfall bak oss."
INFO:
Begrepet "crowdfarming" er en nettplattform som fremmer direkte kontakt mellom bønder og forbrukere. Plattformen ble grunnlagt av de spanske appelsindyrkerne og brødrene Gabriel og Gonzalo Úrculo. Produktene kommer fra ulike europeiske land, Colombia og Filippinene. Hvis du ikke ønsker å bli sponsor, kan du nå bestille enkeltprodukter.
Video "Hva er crowdfarming": https://youtu.be/FGCUmKVeHkQ
Tips: Ansvarlige forbrukere er alltid oppmerksomme på matens opprinnelse. Ønsker du å støtte småskala landbruk og matproduksjon, finner du det for eksempel i nettbutikken www.mehrgewinn.com Middelhavsdelikatesser fra utvalgte, små produsenter.
Foto / Video: Shutterstock.
