in , ,

Barneprodukter: nesten alt usunt

Barneprodukter: nesten alt usunt

Underernæring hos barn og unge er utbredt. En fersk studie viser at matindustriens frivillige selvregulering av markedsføring til barn har feilet – nesten alle produkter er usunne for barn.

data av Robert Koch-instituttet er klare: i gjennomsnitt spiser barn mellom seks og elleve år mindre enn halvparten så mye frukt og grønt, men mer enn dobbelt så mye søtsaker eller snacks som anbefalt. Foreløpig regnes rundt 15 prosent av barn og unge som overvektige og seks prosent er til og med overvektige – de er utsatt for sykdommer som diabetes type 2, leddproblemer, høyt blodtrykk og hjertesykdom senere i livet. Ifølge OECD skyldes omtrent hvert femte dødsfall i Tyskland en usunn årsak Ernährung å lede tilbake.
En grunn: Matindustriens frivillige forpliktelser med hensyn til barns markedsføring er utilstrekkelige.

Dette er resultatet av en markedsundersøkelse utført av forbrukerorganisasjonen Foodwatch sammen med Den tyske alliansen for ikke-smittsomme sykdommer (DANK) nylig introdusert. Følgelig inneholder 242 av 283 undersøkte barneprodukter (85,5 prosent) fortsatt for mye sukker, fett eller salt. I henhold til Verdens helseorganisasjons (WHO) kriterier er de ubalanserte og bør ikke engang markedsføres til barn.

Studien inkluderer produkter fra totalt 16 matvareselskaper som har signert en frivillig forpliktelse til mer ansvarlig markedsføring for barn («EU Pledge») – inkludert Nestlé, Danone og Unilever. foodwatch undersøkte utvalget til disse selskapene tilbake i 2015 - med lignende resultater: På det tidspunktet klarte ikke 89,7 prosent av produktene å oppfylle WHOs anbefalinger.
«Produkter som annonseres med tegneseriefigurer, konkurranser på nettet og leketøysgaver til barn er først og fremst godteribomber og fet snacks. Verken den frivillige forpliktelsen til mer ansvarlig markedsføring for barn eller den (tyske) føderale regjeringens sukkerreduksjonsprogram har endret det," forklarte Oliver Huizinga, kampanjedirektør i foodwatch.

«Underernæring er allerede utbredt i barndommen: unge mennesker spiser alt for lite frukt og grønnsaker og for mye søtsaker og snacks. Reklame for mat har skadelige effekter på spiseatferden til barn og unge og fremmer utviklingen av fedme,” forklarer prof. Berthold Koletzko, styreleder for Children's Health Foundation ved barnesykehuset ved Universitetet i München.

helsefare

"Reklame for fetere rettet mot barn er ikke en bagatell forbrytelse, men en risiko for barns helse," advarte Barbara Bitzer, administrerende direktør i Det tyske diabetesselskapet (DDG) og talskvinne for den tyske alliansen for ikke-smittsomme sykdommer (DANK), en sammenslutning av 23 vitenskapelige og medisinske spesialistforeninger, foreninger og forskningsinstitusjoner. "Den føderale regjeringen må forlate den frivillige strategien og lovlig forby reklame for usunne produkter til barn."

Bakgrunn: I kampen mot underernæring har det politiske fokuset så langt vært på frivillige avtaler mellom industrien. Allerede i 2007 ble de store matvareselskapene i Europa frivillig enige med «EU Pledge» om å gjøre matreklamen deres mer ansvarlig og ikke lenger markedsføre søppelmat til under 12-åringer. Forfatterne av studien undersøkte alle produkter som ble annonsert til barn av selskaper som har signert "EU Pledge". På den måten sammenlignet de næringssammensetningen til produktene med kravene fra Verdens helseorganisasjon for ernæringsmessig balansert mat.

WHOs regionkontor for Europa definerer spesifikke retningslinjer i henhold til hvilke kun ernæringsmessig balanserte produkter skal markedsføres til barn. Blant annet spiller andelene fett, sukker og salt, men også kaloriinnholdet eller tilsatte søtningsmidler inn. 10 av de 16 produsentene undersøkte kun produkter til barn som ikke overholder WHOs anbefalinger. Blant dem er Ferrero, Pepsico, Mars, Unilever og Coca-Cola. Nestlé (44 produkter), Kellogg's (24 produkter) og Ferrero (23 produkter) annonserer det største antallet ubalanserte produkter.

Foto / Video: Shutterstock, Barnehelsestiftelsen.

Skrevet av Helmut Melzer

Som mangeårig journalist spurte jeg meg selv hva som egentlig ville være fornuftig fra et journalistisk synspunkt. Du kan se svaret mitt her: Alternativ. Å vise alternativer på en idealistisk måte – for positiv utvikling i samfunnet vårt.
www.option.news/about-option-faq/

Legg igjen en kommentar