Bedre å avbryte verdens ende

Hvordan skal vi rapportere om klimakrisen? Skrekkrapportene kommer tykke og raske. Mediefolk fortsetter å fortelle folk at tørke, storm og hungersnød er rett rundt hjørnet, at det stigende havet vil oversvømme kysten og at flere og flere områder i verden vil bli ubeboelig. De vil riste opp leserne, seerne og lytterne slik at de flyr mindre, forbruker mindre, kjører mindre og kjøper mindre kjøtt fra fabrikkoppdrett. 

Og hva som skjer: de fleste av dem fortsetter som før. Enten flytter de ansvaret over på andre eller staten etter mottoet: "Jeg alene kan uansett ikke endre noe". Andre benekter klimakrisen og velger Til tross for Donald Trump, FPÖ eller AfD. Og mange gir opp helt. Konklusjonen hennes: "Hvis verden kommer til å ta slutt uansett, så vil jeg virkelig" la den rive ". Ingenting av dette vil bringe oss noe sted.

Oppmuntring i stedet for bare redsel

Internett-portalen Earthrise om tar en annen tilnærming: I stedet for vitenskapelige figurer og grafikk, fokuserer den på mennesker som gjør noe med klimakrisen og som er forpliktet til å holde planeten vår beboelig. De går lignende veier Urte reporter, dø Reef reporter og innen næringsjournalistikk La oss snu den. Hver fredag ​​presenterer portalens journalister mennesker og selskaper som gjør økonomien mer bærekraftig. De forteller historien om en ung mann som reparerer ødelagte joggesko, selv om det (visstnok økonomisk) ikke er verdt det. En annen episode av nyhetsbrevet rapporterer om oppstarten Gjenopprett fra München, som bygger en landsdekkende distribusjon av gjenbrukbare kaffekrus, rapporterer en annen om borgerbevegelsen Økonomisk snuoperasjon, som blant annet tar for seg bærekraftige investeringer.

Den ukentlige podcasten Kåt mandag introduserer sosiale entreprenører hver uke som tjener pengene sine ved å gjøre verden litt bedre. Jeg kom for eksempel derfra Afrika Greentec Opplevde. Det unge selskapet eksporterer mobile solsystemer til Mali og Niger, hvor de for første gang produserer strøm i avsidesliggende landsbyer. Effekten, kjent som Impact, er enorm. Folk som har strøm kan starte små bedrifter, tjene til livets opphold med det og forbedre levekårene i landsbyen. Du kan til og med dra dit Invester penger - god interesse, men selvfølgelig risikabelt. 

Medieforbrukere ønsker flere gode nyheter, men klikker for det meste på de dårlige

I einem Eksperiment For eksempel fant McGill University i Canada at leserne var mer sannsynlig å lese negative nyheter enn positive. Ord som "kreft", "bombe" eller "krig" blir lettere forstått av folk flest enn vennlige ord som "moro", "smil" eller "baby". Forskere mistenker at hjernen vår gjennom hundrevis av evolusjon primært ble trent til å reagere på farer. Resultatet: de aller fleste mennesker vurderer tilstanden i verden som vesentlig verre enn den er. Psykologer kaller denne effekten negativitetsforstyrrelse. Mye har blitt bedre de siste tiårene. Du kan finne noen eksempler her (Engelsk).  

konstruktiv journalistikk: Nevn klager OG vis mulige løsninger

For å få folk ut av deres negative holdning og den resulterende avgangen, er flere og flere mediefolk forpliktet til "Konstruktiv journalistikk“I Tyskland er det nå et nettmagasin som følger dette konseptet: Perspektiv Daglig. Det ønsker ikke bare å rapportere om hva som går galt, men også å peke på alternativer og dokumentere forslag til forbedring. Norddeutsche Rundfunk organiserte en dag med diskusjoner og samtaler om konstruktiv journalistikk i oktober 2020. Du kan se innspillingen her lytte. 

Objektivitet er en myte

Konseptet er kontroversielt blant tysktalende journalister. Mange mener at du som reporter ikke skal ha noe til felles med noe, ikke engang med en god. Du refererer blant annet til den tidligere moderatoren for dagens tema Jans-Joachim (HaJo) Friedrichs, som sitatet tilskrives. Også på de tyske journalistskolene lærer potensielle journalister at de må rapportere objektivt og ikke har lov til å ta side. Men denne påstanden er urealistisk. Selv utvalget av historier som er trykt eller som går gjennom stasjonen er subjektivt farget. Er det ikke mer ærlig enn en reporter å si hva du synes om saken? Objektivitet når sine grenser når media rapporterer detaljert om minoritetsmeninger, selv om de ikke har noe faktagrunnlag. Slik kommer korona-fornektere, konspirasjonstellers og mennesker som benekter klimakrisen inn i media, selv om nesten alle forskere lenge har vært overbevist om det motsatte og også underbygger denne vurderingen. 

Folk har i mellomtiden blitt vant til klimakrisen. Konsekvensene rapporteres knapt lenger, fordi vi visstnok alle allerede vet hva som er i vente for oss. En artikkel av Miriam Petzold i for eksempel viser hvor farlig det er og hvorfor journalister skal engasjere seg mot klimakrisen. enormt magasin.