Østerrikes statsmål: En stor illusjon?

Staten setter mål. Men det er det. For til tross for statens mål om "omfattende miljøvern" (1984) og "bærekraft" (2013), kreves det en forespørsel om klimaendringer - og igjen og igjen forfatningsdomstolen.

I et statskupp i 2018, og også året etter, ble et nytt statlig mål "konkurransedyktig forretningssted" i Østerrike forsøkt gjort til konstitusjonelle. Årsaken til dette var avgjørelsen fra Federal Administrative Court i 2017, som avviste Wien lufthavns søknad om en tredje rullebane - blant annet av miljømessige årsaker. Med virksomhetsstedet i grunnloven ville dette ha prioritet - sannsynligvis over stort sett alt. Takket være press fra det innenlandske sivilsamfunnet ble planen for Østerrikes nye statlige mål kansellert.

Den tredje rullebanen fikk likevel grønt lys: vurderingen av miljøpåvirkningen er nå vellykket avsluttet. Og bortsett fra den tidligere mislykkede klimabeskyttelsesstrategien: hva med Østerrikes statsmål?

Statlige mål er faktisk obligatoriske

I anledning forrige artikkel om kollektivisme en oversikt over Østerrikes nasjonale mål var ikke å gå glipp av. Imidlertid: Selv på Internett klarte vi ikke å finne en aktuell liste over disse. Medietjenesten til Parlamentarisk direktorat en interessant teknisk dossier ble sendt til deg. At dette tilsynelatende ble opprettet som en informasjonsbrosjyre for det opprinnelig nevnte målet om virksomhetssted, burde ikke bry oss.

Uttalelsene i den var mye mer interessante: «Grunnlovenes oppgave var i stor grad begrenset til å sikre den statlige organisasjonen og rettighetene til enkeltmennesker i staten. Imidlertid har dette synet endret seg i utøvelsen av forfatningsretten i nesten hele Europa siden 1970-tallet. [...] Rettsvitenskap og vitenskap har svart ved å arbeide ut grunnleggende prinsipper for grunnlover. Det er også vist at grunnleggende rettigheter ikke bare beskytter enkeltpersoner mot staten. De forplikter også staten til å gi rammer som er nødvendige for å utøve disse rettighetene. Statlige mål er juridisk bindende. De forplikter statsorganene til å handle på en viss måte."

Statlige mål: en stor illusjon?

Nå som kanskje naiv innbygger kunne det med rette antas at staten og dens demokratisk valgte regjering forfølger de oppsatte målene i samsvar med dem og tar hensyn til dem i handling og lovgivning.

Imidlertid viser virkeligheten at bare en innsigelse fra Konstitusjonelle domstol (VfGH) er nødvendig for å avdekke en motsetning til grunnloven. En hendelse som ser ut til å hoper seg opp. Dokumentasjonen til parlamentarisk direktorat stiller med rette spørsmålet - med hensyn til årsakene til statlige mål: “Stater er bare enkeltaktører av mange. Internasjonale organisasjoner eller store kommersielle selskaper tilskrives noen ganger mer makt og innflytelse. Dette reiser spørsmålet om hvilke oppgaver demokratiske stater fremdeles må utføre."

Så hvis de statlige målene er statenes “nye” oppgaver, hvorfor blir de nesten negert? Hvorfor er det behov for folkets stemme i klimaet når Østerrike har to passende regjeringsmål?

Om dette og om den tredje rullebanen, holdningen til parlamentariske direktoratet: “Domstolene i offentlig rett har flere ganger behandlet det nasjonale målet om omfattende miljøvern og bærekraft i sin tidligere rettspraksis. I sin avgjørelse om den tredje rullebanen på Wien flyplass henviste forfatningsdomstolen eksplisitt til sin lange tradisjon for å bruke den føderale konstitusjonelle loven om miljøvern (BVG) for å gjennomgå lover og forskrifter. "

Og videre: "VfGH la vekt på at en absolutt prioritering for miljøverninteresser fremfor andre beslutningskriterier, som administrasjonen må vurdere, ikke kan avledes fra dette statlige målet. I følge konstitusjonell lov bør imidlertid omfattende miljøvern tas med når man tolker interessene som skal ivaretas etter luftfartsloven (LFG). På samme måte må dette også gjøres med etterfølgende vekting av disse interessene. Imidlertid kunne denne inkluderingen ikke utvide de interessene som må overholdes under LFG. Det var en av grunnene til at VfGH velter den føderale forvaltningsdomstolens avgjørelse om å nekte å godkjenne den tredje rullebanen av klimasikkerhetsgrunner. ”

INFO: Staten mål Østerrike
Lik behandling for funksjonshemmede - Art 7 para 1 B-VG 1997
Lik behandling av menn og kvinner - Art 7 para 2 B-VG 1998
Beskyttelse av de etniske gruppene - Art 8 para 2 B-VG 2000
Omfattende nasjonalt forsvar - Art 9a B-VG 1975
Makroøkonomisk balanse - Art 13 para 2 B-VG 1987
Faktisk likestilling mellom menn og kvinner i budsjettstyringen av den føderale regjeringen, statene og kommunene - Art 13 para 3 B-VG 2009
Sosialt partnerskap - Art 120a para 2 B-VG 2008
Opplæring - Art 17 StGG 1867, BGBl 210/1958
Varig nøytralitet - BVG av 26. oktober 1955
Forbud mot nasjonalsosialistisk ansettelse - BGBl 152/1955
Kringkasting som en offentlig oppgave - Art 1 BVG Rundfunk 1974
Omfattende miljøvern - BVG 1984-2013
Bærekraft - § 1 BVG bærekraft 2013
dyrevelferd - § 2 BVG bærekraft 2013
Sikring av vann og matforsyning - §§ 4 og 5 BVG bærekraft 2013
Forskning - § 6 BVG bærekraft 2013
Kilde: Palassdirektoratet

Ville en undersøkelse være verdt det: "Har du inntrykk av at østerriksk politikk bestreber seg på å oppnå østerrikske statlige mål gjennom sitt arbeid?" Et eksempel: Østerrike reddet flyselskapet AUA i kjølvannet av koronakrisen.

Foto / Video: Shutterstock.