Økonomene Kemfert, Stagl: Det kan også gjøres uten russisk olje og gass

av Martin Auer

"Europa kan sikre energiforsyningen selv uten russiske energiforsyninger.", forklart Professor Claudia Kemfert, leder av avdelingen for energi, transport og miljø ved det tyske instituttet for økonomisk forskning på en pressekonferanse torsdag. "Dette kan oppnås med en triade: diversifisering av import, energisparing og tvungen utvidelse av fornybar energi. Den nåværende krisen må være startsignalet for en fremskyndet Green Deal mot mer fornybar energi."

økonom Professor Sigrid Stagl, Leder for kompetansesenteret Sustainability Transformation and Responsibility (STaR) ved WU Wien, bekreftet: "Den akselererte energiomstillingen er et samarbeid som vil vise seg økonomisk fordelaktig på lang sikt. Å bytte til fornybar energi er økonomisk verdt»

Ukraina-krigen viser hvor presserende energiomstillingen er

Pressekonferansen ble arrangert av Scientists for Future Austria og Diskurs-Das Wissenschaftsnetzwerk. Mens Russlands invasjon av Ukraina har avslørt vår avhengighet av og sårbarhet for fossilt brensel, har det lenge vært behov for en reell energiomstilling. Klimavern krever ikke bare utgang fra russisk olje og gass, men et farvel til olje og gass i det hele tatt. Og så raskt som mulig.

Forsyningssikkerhetsplaner må utvikles

Kemfert, som også er professor i energiøkonomi ved Leuphana University i Lüneburg og er involvert i Scientists for Future, fortsetter: «Med kullembargoen og oljeembargoen som forhandles for tiden, øker EU presset på Russland. Men siden russiske naturgassleveranser også er truet, må det utvikles planer for forsyningssikkerhet. Også fordi Russland kunne kutte forsyningen når som helst.

Utfasing av kull og utfasing av kjernekraft er fortsatt mulig

Når det gjelder elektrisitet, viser Tyskland at i det kommende året 2023 er en sikker strømforsyning mulig selv uten russisk energiforsyning. Nedstengingen av de tre siste atomkraftverkene kan og bør skje som planlagt i desember 2022, og målet med koalisjonsavtalen om en tidlig utfasing av kull innen 2030 er også fortsatt oppnåelig.

Ute innen 2030: Scholven kullkraftverk
Foto: Sebastian Schlueter via Wikimedia, CC BY-SA

Det er sparepotensiale for naturgass

Når det gjelder naturgass (som har mange andre anvendelsesområder i tillegg til elektrisitetsproduksjon), vil leveranser fra andre naturgasseksporterende land, f.eks. B. Holland, kompensere en del av den russiske eksporten. Rørledning og lagringsinfrastruktur kan brukes mer effektivt. På etterspørselssiden er det et kortsiktig sparepotensial på 19 til 26 prosent. På mellomlang sikt er et press mot fornybar varmeforsyning og høyere energieffektivitet nødvendig. Hvis potensielle besparelser utnyttes maksimalt og samtidig utvides leveranser fra andre naturgassleverandører så langt det er teknisk mulig, sikres den tyske forsyningen av naturgass selv uten russisk import i inneværende år og i den kommende vinteren. 2022/23.

Administrer infrastruktur mer effektivt og juster etterspørselen

For hele EU har naturgassforsyningen så langt i stor grad vært avhengig av leveranser fra Russland. Denne avhengigheten var spesielt høy i Tyskland, Italia, Østerrike og de fleste landene i Øst- og Sentral-Europa. Naturgass spiller imidlertid ikke en like viktig rolle i alle disse økonomiene. Modellberegninger viser at EU kan kompensere for en stor del ved fullstendig svikt i russisk naturgassforsyning. På kort sikt er det fokus på effektiv forvaltning av eksisterende infrastruktur, diversifisering av innkjøpskontrakter og tiltak for å tilpasse etterspørselen. Faste LNG-terminaler ville virke mot sin hensikt fordi de ville skape en lock-in. Flytende terminaler kan derimot være til hjelp.

Det er også viktig å sikre sosial balanse. Å begrense gassprisene vil virke mot sin hensikt, siden det ikke vil redusere energiforbruket. I stedet må det komme en inntektsøkning for lavinntektsfolk som veier opp for de økte kostnadene.

Fremskynde utvidelsen av fornybar energi

På mellomlang sikt bør utvidelsen av fornybar energi fremskyndes i sammenheng med EUs grønne avtale, inkludert en rettidig utfasing av bruken av fossil naturgass, noe som vil styrke europeisk energisikkerhet ytterligere.

Stagl: Østerrike har hvilet for lenge

Prof. Sigrid Stagl, som også er medlem av spesialiststyret til Scientists for Future Austria, fortsetter med kritikk av Østerrikes ventetid for lenge:

«Østerrike hvilte for lenge på den høye andelen fornybar i kraftproduksjonen og gjorde for lite for å (1) ytterligere øke andelen fornybar energi i elektrisitet og (2) kvitte seg med fossile energikilder for oppvarming og mobilitet. For å holde de økonomiske kostnadene lave bør man ha planlagt i forkant, varslet tiltak i god tid og iverksatt etter avtalt langtidsplan. I stedet valgte østerrikske beslutningstakere å skyve de store spakene bakover igjen og igjen i håp om at senere regjeringer og fremtidige generasjoner vil takle dem. Rettidig langsiktig planlegging ville ha redusert de økonomiske kostnadene, siden både industri og privatpersoner kunne ha planlagt endringer i god tid. Det lange avslaget på å gjøre det rette har brakt oss inn i det nåværende dilemmaet.

Tallene mangler

Det er foreløpig ingen offentlig tilgjengelige studier eller tall som gjør det mulig å gjøre et nøyaktig estimat av hvor raskt og til hvilken pris Østerrike kan gå ut av russisk olje og gass. Derfor er nøyaktige, velbegrunnede utsagn umulige, noe som selvsagt gir mye rom for spekulasjoner.

Bruk eksisterende energi mer effektivt

Det som er sikkert er at utgangen fra fossile energikilder også er nødvendig i Østerrike for klimabeskyttelse og er for tiden et presserende behov i solidaritet. En omfattende mobilisering er nødvendig. Panikk er ikke nødvendig, men trygghet er skadelig. Dessverre kan produksjonskapasitet og varmesystemer ikke endres fra den ene dagen til den andre. Omfattende energieffektiviseringstiltak i bedrifter, varmeisolering av bygninger og endringer i atferd har kortsiktig effekt og har betydelig reduksjonspotensial. Det gjenstår imidlertid en gjenværende etterspørsel som må komme fra andre kilder på kort sikt for å bli uavhengig av russisk energiforsyning i nær fremtid. Det er uansett nødvendig med en omfattende mobilisering.

Fartsgrenser og reduksjoner i individuell trafikk sparer olje

Erstatning av olje er mye enklere i Østerrike enn i Tyskland. Foreløpig har vi kun hentet godt 7 % av forbruket vårt fra Russland. Infrastrukturen utgjør heller ikke noen særlig utfordring når det gjelder olje og tillater rask substitusjon fra andre kilder Av klimavernhensyn bør potensialet for besparelser (f.eks. fartsgrenser, tiltak for å redusere privat transport) først og fremst utnyttes. Ifølge energiminister Gewessler sluttet Østerrike å kjøpe russisk olje i mars.

Bilde fra Felix Mueller auf Pixabay 

Investeringer i flytende gassinfrastruktur vil binde oss til fossil energi enda lenger

Situasjonen for gass er mye mer kompleks, noe som krever et differensiert syn på de ulike bruksområdene for gass i Østerrike. I tillegg til romoppvarming inkluderer bruksområder matlaging, industrielle prosesser og kraftproduksjon. Her kan gass skiftes enkelt og raskt på ulike måter.

Dyr flytende gass blir også ofte tatt i bruk som en midlertidig løsning for å erstatte russisk naturgass. Dette krever imidlertid ny fossil infrastruktur (terminaler for flytende gass) utenfor Østerrike. En slik substitusjon vil imidlertid ikke bare drive opp energiprisene, noe som kan ramme fattigere husholdninger spesielt hardt og gi utfordringer for konkurranseevnen til østerriksk industri, men det er også å frykte at investeringer på dette området vil forsinke energiomstillingen. Det er derfor viktig å ikke bygge noen ny infrastruktur for gass og olje, hvis mulig, for å hindre nye fossile veiavhengigheter.

Det beste tiltaket er energisparing

Men dyre midlertidige løsninger som flytende gass blir også erstattet spesielt raskt av industrien. Eventuelle forsinkelser i utslippsreduksjoner forårsaket av utfasing av russisk olje og gass bør derfor kompenseres for ved en akselerert overgang til fornybar energi. Det beste tiltaket er og forblir energisparing.

Grønn strøm til industri, mobilitet, matlaging og oppvarming

På mellomlang sikt vil 100 prosent av kraftforsyningen komme fra fornybare energikilder. Samtidig legges industriproduksjon, mobilitet, matlaging og oppvarming over til elektrisitetsbaserte teknologier. Økonomisk har denne overgangen vært ønskelig i flere tiår. Fornybare teknologier er nå så billige at de også er økonomisk å foretrekke. Mer forskning er nødvendig, for eksempel hvordan solenergi kan lagres ikke bare i batterier og hydrogen. Samtidig trenger vi sosiale strukturer og økonomiske insentiver som gjør bærekraftig handling enkelt og attraktivt. Det som trengs er en rask reduksjon i det totale energiforbruket med 25 prosent og en reduksjon i gassforbruket med 25 prosent også. Dette må være mulig rundt 2027 eller, med stor innsats, innen 2025. En opplæringsoffensiv er også nødvendig for å øke antallet kompetente teknikere.

Man må også kommunisere hvor reisen går: Etter en fase med stor innsats ville vi fått lave strømpriser, merverdien ville bli i landet og vi ville vært mindre avhengige.

Forsidebilde: pxhere CC 0